En sorgodyssé

«Bannister» er Kirsten Hammanns andre roman. Den overskrider realisme, fornuft, logisk handlingsoppbygning og ethvert normalt persongalleri.

I «Bannister» tar Hammann oss med på en surrealistisk og respektløs lek innenfor sciencefictionsjangeren. Hun befolker romanen med navn som Tapor, Lester og Bannister. Kosmiske eksplosjoner og apokalyptiske tilstander innføres med stor selvfølgelighet. Samtidig skriver hun en dannelsesroman om Ramona, kvinnen som har mistet sin elskede. Ramona opplever tapet som en ekstrem fysisk smerte, som antar kosmiske dimensjoner: «Kloden nøler et øyeblikk, så eksploderer den.»

Grotesk og erotisk

Ramonas tap og dype sorg iscenesettes på overraskende måter, enten som en reise ut i universet eller inn i underbevisstheten. Vi vet ikke helt hva som er hva. Hennes tilstand er kaotisk; hun slynges ut i fremmede galakser, hun er flyktning i et krigsherjet land, eller også immigrant med tilpasningsiver.

Hammann har sans for det groteske. Ramona utsettes stadig for overgrep og bankes eller voldtas nesten til døde.

Samtidig er boka ispedd store doser humor, for ikke å glemme de vakrere og mer erotiske scenene, der Bannisters enorme lem (med hode som et barns) er et gjennomgangsmotiv. Ramona veksler mellom å føle seg levende død og full av lengsler og kjærlighet.

En fryd

Hammann er utro mot sine lesere. De fortolkningene vi måtte fristes til å gjøre oss, oppløses underveis fordi teksten hele tida tar overraskende vendinger. For ikke å gå seg vill i de logiske bruddene, er det derfor like godt å kaste seg hodekulls inn i fortellingen, la seg rive med i det som best kan karakteriseres som en tekstlig performance. «Bannister» er en fryd å lese.