En sosial motsigelse

Bent Sofus Tranøy skal ha stor takk for å ta bryet med å påpeke hvor lite effektive mange av markedsfundamentalismens oppskrifter ofte viser seg å være. Boka hans går imidlertid rundt grøten. Den vil ikke tale om kapitalisme. Men det vi ser utspille seg verden over nå, er kapitalisme. Ikke en teoretisk feilslutning fra et finansdepartement. Ikke en forvridd, fundamentalistisk, teoretikerskapt utgave av et system som «egentlig» er ganske ok. Dette er den reelt eksisterende kapitalisme , slik den utvikler seg relativt uavhengig av bøkene vi skriver om den. Liker man ikke dens resultater, bør man innse at denne kapitalismen må overvinnes, eller eventuelt siviliseres, av en arbeiderbevegelse. Slik det skjedde i første halvdel av 1900-tallet. Det var en gigantisk folkebevegelse nedenfra, og ikke velplasserte kronikker, som tvang fram den ettergivenhet hos kapitaleierne som er selve forutsetningen for at tempererte middelveiløsninger av den typen Tranøy holder så høyt kunne bli praktisk mulig politikk. Å påpeke elendighetene skapt av det rådende system, men døpe det markedsfundamentalisme for å slippe å si «kapitalisme», er som å påpeke at det ligger elefantbæsj på stuegulvet uten å nevne at det står en elefant i stua. Denne forsiktig-kritiske innstillingen er en velkjent sosialliberal posisjon, og salig Karl Marx utla det sosiale grunnlaget for Tranøys mellomposisjonerte holdninger allerede i 1846: «I det avanserte samfunn blir småborgeren i kraft av selve sin posisjon sosialist på den ene side og økonom (borgerlig økonom, min anm.) på den andre; det vil si, han er blendet av storborgerskapets storslagenhet og har sympati for folkets lidelser. Han er på samme tid både borgerlig og en mann av folket. Dypt i sitt hjerte smigrer han seg selv med at han er upartisk og har funnet den rette likevekt, som hevder å være noe annet enn den gylne middelvei. En småborger av denne type glorifiserer motsigelsen, fordi motsigelsen er grunnlaget for hans eksistens. Han er selv intet annet enn sosial motsigelse i aksjon. Han må rettferdiggjøre i teorien det han er i prak-sis ...» Tranøys dilemma ligger selvsagt her: Tempererte middelklasseholdninger som de han presenterer i «Markedets makt over sinnene» kan bli realpolitisk mulig hvis det lages politiske prosjekter og tilhørende bøker langt mer radikale enn den gode boken han selv har begått.