En soulkjempe

En klassiker til glede for nye lyttere.

CD: Etter at den hvite countrysoul-sangeren Jim Ford er kommet kraftig fram i lyset det siste året, er det bare rett og rimelig at Arthur Alexander (1940-1993) får en renessanse. Den svarte sangeren Alexander var en diger branne fra Sheffield, Alabama, sønn av en bluessanger som ga følgende råd til sin sønn: «Jeg har aldri tjent fem øre på musikken min, og vil ikke at du skal oppleve det samme.»

Unge Arthur hørte ikke på faren sin. 20 år gammel spilte han inn den første singelen sin, «Sally Sue Brown», som seinere ble brukt av Bob Dylan på «Down in the Groove» (1988). Alexander hadde en egen sound i stemmen, og i ettertid høres det tydelig at han foregrep den sjangeren som er blitt kalt country-soul, som Jim Ford seinere lagde sin hvite versjon av.

Beatles og Stones

Men pappa hadde rett, musikkbransjen var ikke snill mot Arthur Alexander. Riktignok lagde han låter som «You Better Move On» og «Anna», sanger som gjorde inntrykk på den andre siden av Atlanterhavet. Den første ble spilt inn av The Rolling Stones, den andre av The Beatles, som har nevnt Alexander som et vokalt forbilde. Men Alexander selv ble offer for kynismen i bransjen, og fikk ikke det han hadde fortjent av royalties og økonomisk uttelling.

«Set Me Free», ble spilt inn av Esther Phillips og Joe Tex, og «Johnny Heartbreak» av Otis Redding. Alexanders låtskriverrenommé var betydelig. Selv spilte han inn et par plater på 1970-tallet – og fikk en hit med «Every Day I Have To Cry» i 1975. Så var det jamnt slutt.

Comeback

I 1991 ønsket klubben Bottom Line i New York å få Arthur Alexander til å opptre. Men hvor var han? Noen rykter fortalte at han var fengslet for mord eller innesperret på et mentalsykehus. Andre sa at han var frelst for kristendommen og kjørte buss i Cleveland, Ohio. Det siste viste seg å være riktig. Han ble hentet inn og vakte stor jubel. Musikeren og plateprodusenten Ben Vaughn ble bedt om å lage en plate med ham, dro til Cleveland og fikk etter hvert Alexander inn i studio. Der spilte han inn dette nydelige albumet, som på denne utgivelsen er supplert med live-opptak, demos og et spor fra Bottom Line; «Anna».

Plata ble Alexanders comeback og anbefales varmt. Hans såre sanger om kjærlighet framføres med en myk, skjør baryton; over et komp som er utført av toppmusikere, med gitarmesteren Reggie Young i spissen. Plata ble en suksess, men Alexanders ulykke var ikke over. Han døde av et hjerteslag en måned etter utgivelsen. Blues til det siste.