STORSLÅTT: Einar Aas' eiendom utenfor Grimstad. Foto: John T.Pedersen
STORSLÅTT: Einar Aas' eiendom utenfor Grimstad. Foto: John T.PedersenVis mer

Einar Aas

En spektakulær reise og et uventet fall

En historie om stor risiko og ellevill avkastning, og syndfloden som satte en stopper for det hele.

Kommentar

«Einar Aas? Konkurs? Han Einar Aas?»

For de fleste var det helt utenkelig, at eventyret til den legendariske kraft-traderen Einar Aas skulle ende i personlig konkurs. Men i går var det nyheten som tikket inn på telefoner landet rundt.

Den mediesky Grimstad-investoren hadde de siste åra akkumulert en stadig voksende formue, og kjendisstatus, i takt med at han år etter år har tronet øverst på skattelistenes oversikt over landets høyeste inntekt. Nå går den trolig i null.

Kjendisstatusen skulle han gjerne vært foruten. Aas har ønsket å være mest mulig anonym. Det eneste offentlige bilde som finnes av ham er kornet, i svart-hvitt og fra tiden i Agder Energi på 90-tallet.

Men den er likevel selvforskyldt. Ved å flytte investeringene sine over på privat hånd skjermer Grimstad-mannen kanskje disponeringene sine for innsyn fra omverden. Samtidig har det eksponert navnet hans, ved at den løpende gevinsten blir tydelig i likningen og dermed skattelistene. Høst etter høst har man kunnet lese om mirakelmannen som i 2016 tjente to millioner kroner om dagen.

Aas' historie er spektakulær, selv om de overskriftsskapende inntektene «bare» førte ham til topp 200 på listen over Norges rikeste. Den startet med 250 000 oppsparte kroner i 2001, og toppet seg i 2016, da Grimstad-mannen nådde en skattepliktig formue på 2,2 milliarder kroner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det tilsvarer en årlig avkastning på over 83 prosent. En slik avkastning oppnår man ikke uten et skarpt hode, en enorm vilje til å ta risiko og enda mer flaks. Til slutt var det denne viljen til å ta risiko i kombinasjon med en god dose uflaks som satte en stopper for eventyret.

I den NHH-utdannede økonomens pressemelding framkommer det at det var «ekstraordinære prisendringer i det nordiske og tyske kraftmarkedet» mandag som ble spikeren i kisten.

Først og fremst var det posisjonene som var ekstraordinære. Ifølge Dagens Næringsliv satt investoren på derivatkontrakter på det nordiske markedet på 23 TWh. Det er tilsvarende en fjerdedel av Norges strømforbruk.

I tillegg hadde han 11 TWh i derivater på det tyske markedet. Til sammenlikning har Oslo kommune et forbruk på rundt 10 TWh årlig.

Investorens veddemål skal ifølge samme næringslivsavis ha vært at prisene i det tyske og norske kraftmarkedet skulle holde seg nærmere hverandre enn hva resten av markedet var villig til å tro. En tørr høst her hjemme ville gjort Aas enda rikere.

Slik gikk det ikke. Forrige uke slo syndfloden inn over Sørlandet og fylte både kjellere og kraftmagasiner. Så varslet værmeldingene enda mer regn. Like viktig var det at stigende CO₂-pris i det europeiske kvotemarkedet fortsatte å gjøre den tyske kullkraften dyrere. Mens Aas' naboer i Grimstad måtte sikre kjellerne sine, regnet investorens formue bort.

Lørdag denne uka er det nøyaktig ti år siden banken Lehman Brothers gikk over ende og markerte starten på den globale finanskrisen. Det ble ikke på dagen, men kollapsen for Aas var farlig nær den symbolske datoen.

Lite tyder på at Einar Aas blir for Norge det Lehman Brothers var for det globale finanssystemet, selv om enkelte nå stiller spørsmål ved hvordan veddemålene kunne slå hull på kraftbørsens misligholdssfond.

Men for hans hjemkommune Grimstad vil slutten på Aas sin suksess i kraftmarkedet garantert merkes. I 2016 hentet kommunen inn 49 millioner kroner i skatteinntekter fra Aas. Til sammen gikk det 227 millioner til kommune, fylke og stat.

Heldigvis er Grimstad kommune bedre forberedt enn Terra-kommunene var da Lehman Brothers falt. Rådmann Tone Marie Nybø Solheim fortalte Dagbladet i fjor at kommunen har bygget opp et disposisjonsfond, som da var 82 millioner kroner, blant annet takket være skatteinntektene fra Aas.

Hva så med Aas? Han er kanskje pengelens, men han har fortsatt et skarpere hode en de fleste. Om han vil kunne bygge seg opp tilsvarende verdier igjen er tvilsomt, men litt avhengig av gjeldsordning og endelig oppgjør, så skal han nok fortsatt kunne tjene til salt i grøten. Men kanskje ikke storslåtte fester med Johan Golden som konferansier.

Inntil videre kan skattebetaleren og risikotakeren Einar Aas prise seg lykkelig over at det ligger en velferdsstat som sikkerhetsnett i bånn. Også for rikinger som har kastet bort alt.