DEN GANG DA: Dinside.no, i litt tidligere innpakning og format.
DEN GANG DA: Dinside.no, i litt tidligere innpakning og format.Vis mer

Dinside.no 20 år:

En standhaftig pionér

Fra internetts barndom er det få eksempler på nisjesatsinger innen medier som viste seg å ha livets rett. Nettstedet Dinside.no som nå feirer 20 års jubileum, er nærmest et unntak. Gründeren Bernhard A. Steen traff tidsånden.

Kommentar

Nyttejournalistikk var ikke noe nytt i 1998. Det flommet over med forbrukerstoff i papirmediene. Antakelig altfor mye, ikke minst i Dagbladet. Det nye var at mannen som startet både SOL og Dinside mente forbrukerjournalistikk var som skapt for det effektive nettet. Hvorfor vente på en papirutgave når du via nettet kunne gi leserne råd og veiledning umiddelbart - både om produkter, tjenester og hvilke rettigheter man har?

Det har naturligvis vært både oppturer og nedturer for Dinside.no, men etter 20 års drift framstår nettstedet stadig som en robust og pålitelig venn når du står der i en kjøpssituasjon eller er usikker på hvilke rettigheter du egentlig har. Et 20 års jubileum for en aktør innen forbrukerjournalistikk er også en anledning for refleksjon om akkurat det spranget som skjedde innen denne journalistiske sjangeren på 90-tallet. Det er ikke ofte det skjer slike utviklingssprang innen journalistikken som det vi opplevde den gang.

Et tidligere eksempel på et slikt sprang, eller veiskille, skjedde da Arve Solstad som sjefredaktør i Dagbladet bestemte seg for at tiden var inne til å fornye den politiske journalistikken. Samtidig som han kuttet Dagbladets partipolitiske bånd til Venstre, mente han at mediene måtte begynne å analysere det politiske spillet i stedet for bare å referere politikernes utspill. Etterhvert ble dette en rådende linje som mange aviser i Norge adopterte.

I sine foredrag om nyttejournalistikkens lange linjer minner NTNU-medieforsker Jens Barland oss på at de første spor av sjangeren dukket opp flere tiår før vi begynte å kalle den forbrukerjournalistikk. Han nevner kjøleskapets gjennombrudd som det første gode eksempel på skapte behov for kritisk forbrukerjournalistikk. Dette nye kjøkken-møblet gjorde sitt inntog i Norge etter krigen og ble mer og mer vanlig på 50-tallet. Men kjøleskap var en rådyr investering den gang, og kvaliteten varierte. I tid faller dette også sammen med at man etablerte forbrukermyndigheter og forbrukerrettigheter.

Med andre ord var ikke råd og veiledning noen ny journalistisk oppfinnelse på 90-tallet. På 60- og 70-tallet hadde man i Dagbladet sexråd-spalten «Inge og Sten», noe senere fulgte joggebølgen der Dagbladet bidro med dyptfølte treningstips og utstyrte omtrent halve Norge med grå joggedresser i bomull. Så kom perioden med skatterådgiving inn mot deadline for selvangivelsen som den gang var 31 januar hvert år. Vi mobiliserte eksperter som svarte på spørsmål fra leserne, og vi utga spesialbilag.

Medier ble ikke særlig kommersielt interessante før på 80-tallet. Det var da en avis som Dagbladet gikk fra å være et nærmest politisk-idealistisk foretak til å bli en del av den fremvoksende pengeøkonomien. Da begynte man å profesjonalisere arbeidet med redaksjonell strategi. Journalistiske sjangre, deriblant nyttejournalistikken, ble brått satt inn i en referanseramme med analyser og vurderinger knyttet til lesernes hverdag, deres drømmer og behov. Journalistikken skulle ha nytteverdi!

På 90-tallet tok det helt av. Etter hvert ble nyttejournalistikk til den mer insisterende DU-journalistikken. I Dagbladet ble det utviklet en bilagsstrategi for ulik tematikk – reise, bil, mat, hagestell, skole og utdanning, personlig økonomi, og etter hvert også helgebilaget FREDAG, rettet mot de unge. Tabloiden satte skole og påvirket også andre medier i samme retning. Doseringen var i perioder voldsom og førte til debatt både utad og innad i Dagbladet. Det er gjerne slik at når noe fungerer så kommer også overdrivelsene. Det gikk i perioder inflasjon i nytteoppslag, og noen av dem var direkte parodisk.

Når «news for use» tok av som journalistisk sjanger hadde det sin forklaring i de samfunnsmessige endringer som skjedde på 80- og 90-tallet. Offentlig økonomi med kollektive løsninger på alle bauger og kanter ble utfordret av privatisering, individuelle valgmuligheter og stor vekst i privat forbruk. Dinside.no systematiserte testing, brukte kalkulatorer i alle mulige og umulige situasjoner, og ga karakterer til produkter – ikke minst innen området teknologi og data.

Men ut av det heseblesende 90-tallet kom det veldig mye bra nyttejournalistikk. I dag har den funnet sitt naturlige leie, enten vi snakker om NRK, kommersielle tv-kanaler, VG eller Dagbladet. I dag ser vi – for eksempel innen området helse – hvilken åpning sjangeren har hatt inn mot forskning. Overdrivelser ser vi fortsatt, men det gjør man egentlig innen alle journalistiske sjangre.

På godt, og ondt, tok Dagbladet tidlig en posisjon med sin satsing på nyttestoff som skulle gi en bruksverdi. Det rare er at verken Dagbladet eller noen av de andre store avisene var i stand til å stable på beina et nettsted som kom inn og tok rotta på den digitale nykommeren og jyplingen Dinside. Sjøl prøvde jeg på vegne av Dagbladet å få kjøpt Din Side i 2005-2006. Det samme prøvde Dagens Næringsliv. Men Aller gikk av med seieren. Så ville skjebnen det slik at Aller kjøpte også Dagbladet noen år seinere, og i dag er Dinside en del av Dagbladet. Og leverer mer enn gjerne stoff - også til papiravisa Dagbladet.

Ringen er på en måte sluttet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook