En stat i staten

E 14: Etterretningstjenesten bør være under kontroll. Det er den ikke i dag.

VAR SPIONLEDER: Fredag kunne VG avsløre at Norge i ti år har hatt en hittil ukjent, norsk spionorganisasjon kalt E 14. Kronikkforfatteren mener det er for stor anledning til å hemmeligholde informasjon om dette for myndighetene. På bildet marinejeger Trond Andre Bolle (i midten) som ble drept på oppdrag i Afghanistan, og nå har fått krigskorset for sin innsats. Han var med i E 14.
Foto: PRT Meymaneh / SCANPIX
VAR SPIONLEDER: Fredag kunne VG avsløre at Norge i ti år har hatt en hittil ukjent, norsk spionorganisasjon kalt E 14. Kronikkforfatteren mener det er for stor anledning til å hemmeligholde informasjon om dette for myndighetene. På bildet marinejeger Trond Andre Bolle (i midten) som ble drept på oppdrag i Afghanistan, og nå har fått krigskorset for sin innsats. Han var med i E 14. Foto: PRT Meymaneh / SCANPIX Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Les også: EOS-utvalgets pressemelding om E 14ALLEREDE TIDLIG på nittitallet innså forsvarsledelsen i Norge at man var alt for avhengig av andre lands overskuddsinformasjon innen etterretning. Tanken på egeninnhentet materiale meldte seg. Balkankrigene raste og det var den farligste form for etterretning man skulle utføre. Human intelligence.

Operatører skulle fysisk inn i konfliktområdene, der de skulle ta bilder og skaffe informasjon om militær styrkeoppbygging, politikk og alt som var viktig å vite før man engasjerte seg militært. I praksis førte dette til at Ola Kaldager og hans kolleger begynte å verve personell blant norske offiserer og spesialstyrker.

Svært få meldte seg. Det førte til at Kaldager utvidet vervekampanjen til å gjelde HV-personell og sivilt ansatte. Men Balkan var farlig og operasjonene endte ikke alltid med suksess. Man forsto raskt at en måtte bygge egne ressurser fra bunnen av og trene folk spesifikt til denne type tjeneste.

E 14 var født.

FOR DEM SOM interesser seg litt for historie vil en se ganske raskt at Norge helt siden andre verdenskrig har holdt seg med hemmelige grupper som har hatt et distansert forhold til den norske etterretningen. De første av dette slaget var Femmannsgruppen, senere kjent som Stay Behind.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer