Mange tusen kvinner og menn demonstrerte lørdag til forsvar for abortloven. Markeringene foregikk over hele landet, og var langt på vei tverrpolitisk. Oppslutningen var en kraftig advarsel til statsminister Erna Solberg som har lagt abortloven på forhandlingsbordet for å lokke til seg KrF og sikre regjeringen flertallsmakt. Det var når sant skal sies en helt unødvendig aksjon, fremprovosert av et kynisk politisk spill mellom Solberg og KrF-leder in spe, Kjell Ingolf Ropstad.
Solbergs tilbud om å stramme inn abortloven ved å fjerne paragraf 2c, var det som avgjorde KrFs veivalg tidligere i høst og i praksis avsatte dagens KrF-leder. Det hadde med andre ord betydelige politiske konsekvenser i overskuelig framtid. Tilbudet hadde for såvidt vært greit nok om det var reelt. Men verken Solberg eller Ropstad kan et øyeblikk ha trodd at det var realistisk å få strammet inn abortloven på den måten. Solberg har ikke flertall for en slik endring i eget parti, i regjeringen eller i Stortinget. Det visste Solberg, det visste Ropstad. Likevel reiste Ropstad land og strand rundt og påsto: «Vi har en historisk mulighet til å endre abortloven.» Her utfordres vel heller det åttende bud.
Etter at veivalget var tatt, kunne Solberg komme med alle forbeholdene hun glemte å nevne før KrFs landsmøte. En opprømt Ropstad hevdet at en slik endring ville føre til færre senaborter, mens Erna Solberg forsikret at det ikke var tilfellet. Ropstad måtte gå tilbake på sitt optimistiske løfte til abortmotstandere. Dette var en rent kosmetisk endring, om forslaget overhodet ville bli lagt fram.
Hva skal man kalle et slikt narrespill? Vi nøler med å kalle det et bedrag siden politiske løfter ikke kan dømmes etter forbrukerkjøpsloven, men når politikere utenom valgkamp holder velgerne for narr bare for å redde sitt eget skinn og sikre regjeringsmakt, er det farlig nær. Det har konsekvenser langt utover hvilken side KrF velger å dø på.
De etiske spørsmålene moderne bioteknologi reiser, er komplisert og hadde fortjent en mer faktabasert debatt enn den Ropstad og Solberg har lagt opp til med sitt kunnskapsløse utfall mot paragraf 2c. At Ropstad feilinformerer om grunnlaget for senabort, er uakseptabelt. Lørdagens massedemonstrasjon sa klart fra: En statsminister kan ikke håndtere kvinners rettigheter som om de er en flyseteavgift. En statsminister burde ikke trenge en slik påminnelse.
Lyst til å diskutere?
