Kommunalminister Monica Mæland legger prosessen med sammenslåing av Finnmark og Troms på is fram til stortingsbehandling i høst. Det ble kjent etter at Mæland mandag møtte fylkesrådmannen fra Troms. Fylkesordføreren i Finnmark ville ikke delta på møtet med statsråden.
Slik lyder NTBs nyhetsvarsel om den siste utviklingen i det politiske basketaket om Finnmark og Troms. Etter at Finnmark med overveldende flertall (85 prosent) sa nei i en folkeavstemning om sammenslåing med nabofylket, har fylkets ledende politikere nektet å sette seg ved noe forhandlingsbord. Noen forsoning med utsikt til et kompromiss er blitt stadig mer uaktuelt. I Troms har ubehaget bare vokst. Politikerne der har nektet å gjøre jobben for statsråd Mæland. Å bli uvenner med den nærmeste naboen er aldri noe lurt trekk.
Monica Mæland har derfor møtt veggen. Fra det punktet er det bare en realistisk vei, og den går gjennom Stortinget. Som statsråden nokså matt konstaterte i går: «Vi er i en vanskelig situasjon, og jeg oppfatter at mange venter på Stortingets svar på om saken skal opp igjen til behandling».
Dette er helt andre toner enn de vi tidligere har hørt, både fra kommunalministeren og statsministeren. De har framstilt det som om uenighet med et vedtak i Stortinget er en utålelig politisk ulydighet. Nærmest på kanten av hva folkestyret og de politiske institusjonene kan tåle. Denne argumentasjonen har bare hatt som formål å dekke over det slette politiske arbeidet som er lagt ned i regionreformen.
Derfor tåler det å gjentas: Det er helt legitimt å arbeide for at Stortinget gjør om et vedtak. Slik opposisjon er faktisk i kjernen av folkestyret. Når de valgte representantene gjør vedtak som er dårlig begrunnet og svakt forankret, er det folkets rett å prøve å korrigere kursen. Kloke politikere lytter når det oppstår slike situasjoner. De prøver ikke å umyndiggjøre folkeviljen.
Det er helt på det rene at det vil komme forslag i Stortinget om å droppe sammenslåingen av Troms og Finnmark. For å få flertall for dette må Kristelig Folkeparti skifte standpunkt. Hvor det ender er ikke godt å si. KrF skjelver på grunn av indre blødninger og truende tall på meningsmålingene, og virker nokså konfliktsky.
Hvis regjeringen vinner fram i en ny behandling i Stortinget, er siste ord sagt. Da må Finnmark akseptere resultatet. Det beste vil likevel være at sammenslåingen legges på is i påvente av en bedre plan for regionene.
