KLART SVAR: Arbeiderpartiet bruker ingen moralsk pekefinger slik Harald Tom Nesvik (t.v.) anklager oss for, skriver Jonas Gahr Støre (t.h.) Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
KLART SVAR: Arbeiderpartiet bruker ingen moralsk pekefinger slik Harald Tom Nesvik (t.v.) anklager oss for, skriver Jonas Gahr Støre (t.h.) Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer

En sterk offentlig omsorg

Fremskrittspartiets Harald Tom Nesvik etterlyser Arbeiderpartiets holdning til privatisering i helse- og omsorgssektoren. Han skal få et klart svar.

Debattinnlegg

Arbeiderpartiet mener det er et offentlig hovedansvar å drifte pleie- og omsorgstjenestene til befolkningen. Vi vil styrke fellesskapets helse- og omsorgstjenester, og vi prioriterer å bevilge penger til utvikling av disse tjenestene fremfor å gjøre som Frp - gi store skattekutt til de som har mest fra før.

Det finnes private og ideelle aktører i den norske helse- og omsorgssektoren.

Arbeiderpartiet bruker ingen moralsk pekefinger mot personer som for eksempel kjøper tjenester fra en privat legevakt. I mange tilfeller kjøper også det offentlige tjenester fra private. Litt under 10 prosent av sykehusbudsjettet går med til slike kjøp. Det løser oppgaver og fjerner flaskehalser. Vi bruker ingen moralsk pekefinger mot dem som kjøper private helsetjenester. Men vi mener det er viktig at vi bruker de store pengene på å investere i det offentlige tilbudet - slik at Nesvik, jeg og alle andre i hele landet kan være trygge på at det offentlige tilbudet gir tjenester av høy kvalitet.

Nesvik mener alle bør kunne velge fritt - offentlig eller privat - og at det offentlige uansett skal ta regningen. Det er en dårlig og dyr idé. Erfaringene med utstrakt kommersialisering av pleie- og omsorgstjenestene viser at det ikke gir bedre tjenester. Regjeringens eget forslag om såkalt fritt behandlingsvalg budsjetterer med rekordhøye administrasjonskostnader.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Rettferdig fordeling: Vi ønsker ikke som Frp å ta fra budsjettet til fellesskapets sykehus for å finansiere oppstart av kommersielle sykehus. Det blir ikke flere leger, sykepleiere eller omsorgsarbeidere av at det etableres nye kommersielle sykehjem og omsorgstilbud. Bare gjennom en tydelig, offentlig modell kan samfunnet sikre at ressursene kommer pasienter og brukere til gode, at det skapes forutsigbarhet i tjenestetilbudet, og at pengene fordeles rettferdig.

Frp og Høyre mener at helse- og omsorgstjenester er som alle andre tjenester. Vi er uenige. Forsker Anders Kvale Havig ved NOVA har dokumentert at gevinsten for de kommersielle aktørene gjerne hentes ut gjennom svekkede lønns- og pensjonsvilkår for de ansatte. Hans analyser viser at det er vanskelig å kutte kostnader på andre områder enn lønn og pensjon. I praksis vil dette si færre sykepleiere, lavere grunnbemanning og mer bruk av kortvakter. Dette er i tråd med forskning fra USA, som viser at kommersielle sykehjem har dårligere kvalitet enn ikke-kommersielle. Dette er ikke en utvikling vi i Arbeiderpartiet ønsker for Norge.

Ja til samarbeid med ideelle og frivillige. En rapport fra forskningsinstituttet FAFO viser at nesten 70 prosent av befolkningen mener offentlige og ideelle aktører skal ha ansvaret for hjemmehjelptjenesten og driften av sykehjemmene. Det mener vi i Arbeiderpartiet også. Vi bør bruke ressurser til å videreutvikle sektoren, særlig i møte med et samfunn med flere eldre og nye utviklingstrekk innen helse som krever mer tidlig innsats, bedre forebygging av livsstilssykdommer og finansiering av dyre medisiner og nye behandlingsmetoder. Tjenestene bør organiseres slik at de støtter og utløser de ressurser som ligger hos brukerne selv, deres familie og nettverk, og i organisasjoner og lokalsamfunn. Vi ønsker at ideelle aktører og frivillig sektor skal være gode og viktige samarbeidspartnere også i fremtiden.

Frp's handlekraft: Frp har i sine alternative statsbudsjetter i årene før de gikk i regjering lovet 1.000 millioner kroner mer til eldreomsorgen - «eldremilliarden» som de kalte den. Hvor ble det av den? Den er i alle fall ikke å finne i statsbudsjettet. «Eldremilliarden» er blitt til 20 millioner kroner til en forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Det er et drøyt stykke fra hva de lovet. Så kan vi legge til en stram kommuneøkonomi som fører til kutt, blant annet i omsorgssektoren.

Nesvik skryter av takten i sykehjemsutbyggingen siden 2013 og han viser til de høye tallene for søknader om penger til bygging fra kommunene. Av egen erfaring vil jeg understreke at utfordringen ikke er at kommunene ikke søker om penger til bygging - men at antall søkte plasser og antall bygde plasser ikke er det samme. Hovedproblemet for mange kommuner er ikke å bygge plasser, men å drifte dem. Samtidig har behovene endret seg. Det ser ikke Frp ut til å ha tatt innover seg.

Ny reform for eldrehelse: I våre år i regjering kom et løft for eldreomsorg, både innen utbygging og rehabilitering, utvikling av velferdsteknologi og ikke minst innen rekruttering av folk med helsefaglig utdanning. Men vi erkjenner også at vi ikke nådde alle målene vi satte oss. Til vårt landsmøte i neste uke har vi på bordet forslag til en ny reform for god og trygg eldrehelse. Blant forslagene er klare krav til kvaliteten på tjenestene, et øremerket sektortilskudd til kommunene, og satsing på alle tiltak innen omsorg, inkludert velferdsteknologi. Slik ruster vi oss for fremtiden slik at alle kan være trygge på at de får hjelp, den dagen de selv, eller noen de er glad i, trenger det.