Det har i det siste vært mye oppmerksomhet rundt forsøk på å omvende homofile i religiøse miljøer. Saken er blitt aktualisert i forbindelse med Arbeiderpartiet og Anette Trettbergstuens forslag om å kriminalisere såkalt «konverteringsterapi». Trettebergstuen har ennå ikke svart på hva, konkret, dette forslaget skal omfatte, og hvordan det skal håndheves.

Mens vi venter på Trettebergstuens avklaring er det imidlertid god grunn til å kikke nærmere på selve forslaget om å kriminalisere konverteringsterapi. Dette omfatter nemlig ikke bare homofile, bifile og lesbiske, men inngår i en «pakke» der Arbeiderpartiet adresserer vidt forskjellige fenomener under en paraply de kaller «styrking av LHBTI-politikken».

Forslaget inkluderer også interkjønn, en sjelden, medfødt medisinsk tilstand som verken har med identitetspolitikk eller legninger å gjøre.

Interkjønn er et svært marginalt fenomen, og undersøkelser viser at personer med disse egenskapene ikke føler en tilhørighet til verken homofili eller identitetspolitikk.

Gjentatte ganger har organisasjoner og talspersoner for interkjønn presisert at de ikke ønsker å brukes som argument for identitetspolitikk, fordi dette gir et feil bilde av hva tilstanden innebærer. Det er derfor bekymringsverdig at styrking av LHBTI innledes med en sak om nettopp interkjønn.