En stjerne resirkuleres

Martyr, junkie, geni eller kunstprodukt? Det er nok av merkelapper å velge blant når livet og skjebnen til den amerikanske billedkunstneren Jean-Michel Basquiat skal karakteriseres. Det største stjerneskuddet blant alle New York-kunstens heftige 80-tallsmalere hang svimlende høyt på firmamentet fra han ble oppdaget og skutt til værs som 20-åring, og helt til han som 27-åring skjøt seg selv ned i en tidlig grav - ved hjelp av et hemningsløst narkotikamisbruk.

  • Slik burde historien om den selvlærte, svarte kunstneren - som begynte karrieren som graffitimaler under navnet SAMO for seinere å gjøre voldsom suksess med sine på samme tid naive og ville bilder - kunne fylle alle krav til den klassiske, romantisk-sentimentale kunstnermyten: Det begavede, men allerede håpløst fortapte geni som brenner sitt liv i alle tenkelige ender i en kompromissløs utforskning av kunstens og livets grenselinjer. Herrene Morrison, Baudelaire og Cobain sto helt sikkert æresvakt da Basquiat i 1988 ankom kunstens eget Hades.
  • Risikoen for å gå seg fullstendig vill i klisjéjungelen er som man vil forstå overhengende for enhver som setter seg som mål å skildre Basquiats korte, men innholdsrike liv. Ikke desto mindre har multikunstneren Julian Schnabel tatt sjansen på å snuse seg i vei langs mytenes sti. Resultatet er blitt en spillefilm med Basquiats eget navn som tittel.
  • Her hjemme har filmen til nå fått mest oppmerksomhet på grunn av David Bowies innsats i rollen som sin egen gode venn Andy Warhol - oppkledd til forbløffende likhet ved hjelp av autentisk parykk og Warhols egne briller. Men den formsikre rockkameleonen er ikke alene om å funkle på Schnabels celebre skuespillerliste. Dennis Hopper, Christopher Walken, Willem Dafoe, Gary Oldman, Courtney Love og Tatum O'Neal figurerer alle i mer eller mindre biografiske roller hentet fra New York-kunstens mangfoldige persongalleri.
  • Tittelrollen i filmen bæres derimot av den langt mindre pengesterke skuespilleren Jeffrey Wright. Etter å ha levd med rollen som Basquiat kan han fastslå at virkeligheten for billedkunstnere i New York er «svært hard og svært lite givende. Men sånn sett skiller den seg ikke fra andre verdener, hvor man kjøper og selger menneskers talent.»
  • Filmen om Basquiat hadde dansk premiere forrige uke, og mens vi venter på at en norsk filmimportør tar sjansen, kan vi bare fastslå at også utbrente stjerneskudd lar seg resirkulere - med utbytte.