«En stor dag for Norge»

«En stor dag,» sier menneskerettsminister Hilde Frafjord Johnson. Hun kommenterer at de internasjonale menneskerettighetskonvensjonene, Europas (EMK) og FNs, nå endelig skal inkorporeres i norsk lov.

Den dagen skulle vi feiret for lenge siden, for Norges sendrektighet med dette har vært flaut altfor lenge. Nå er det bare Irland som ikke har inkorporert EMK. Justisminister Aud-Inger Aure sier at dette ikke vil få så store konsekvenser, blant annet fordi konvensjonene allerede er blitt en del av norsk rettspraksis. Det er en overdrivelse. I motsetning til Aure er det mange som mener at rettspraksis må endre seg ganske dramatisk i mange tilfeller.

Frafjord Johnson sier, ifølge Aftenposten, at det er viktig å feie for egen dør. Norge har lenge vært sett på som et foregangsland og har holdt en høy profil i disse spørsmålene, men når norske forhandlere og embetsmenn er blitt spurt om hvordan det står til i Norge, har de hatt lite å fare med, fortsetter hun.

Og det er iallfall riktig. Vi er prisverdig flinke til å holde seminarer med store ord og å sende delegasjoner til Tyrkia og andre land med Dagsrevyen i hælene, for at vi nordmenn skal se hvor prektige vi er.

Gro Hillestad Thune som har arbeidet i flere år med menneskerettigheter, blant annet ved kommisjonen i Strasbourg, sa om dette på Norsk Redaktørforenings møte nylig:

Det trengs ikke flere seminarer, konferanser, festskrift og politiske løfter, nå trengs det identifisering av ansvar. Menneskerettigheter er gitt av staten. De brytes av den samme stat som skal sørge for at de etterleves. Også hos oss skjer det at mennesker tråkkes på eller utsettes for krenkende behandling av myndighetene. Det har vært mye greiere å håndtere menneskerettighetsproblemer utenfor egne grenser. Det er lettere å få penger til å motarbeide overgrep i fjerne deler av verden enn hjemme, og Norge er ikke noe unntak. Institutt for Menneskerettigheter får romslig med penger fra Utenriksdepartementet. Justisdepartementet er langt fra like velvillig når det gjelder støtte til arbeid for menneskerettigheter her i Norge, sa Hillestad Thune.

Men nå er iallfall Justisdepartementet villig til å inkorporere konvensjonene også i norsk lovgivning. Og hva annet kunne det gjøre etter Voksenåserklæring og Verdikommisjon og alle store ord i alle år?