En større matkrise vil komme

Dagens matkrise på grunn av den kraftige prisstigningen kan gli over. Matproduksjonen er større nå enn de siste årene, og det er store muligheter for å øke matproduksjonen med enkle og billige metoder. Gjennomsnittlig er økologiske avlinger i verden 132 % større enn dagens produksjonsnivå i følge FNs organisasjon for mat og landbruk, FAO. Med støtte til og opplæring av fattige småbønder, kan Afrika og andre regioner med underskudd på mat, få matoverskudd. Jordbruksland som ligger brakk kan også tas i bruk.

Likevel er det mørke utsikter. Fortsatt vil mer enn 850 millioner mennesker sulte, og det er mange faktorer som tilsier at en mye djupere, mer langvarig og langt alvorligere matkrise er under oppseiling.

Det er behov for økt matproduksjon fordi verdens befolking vil øke med ca. 75 millioner mennesker hvert år fram til 2020 og fordi velstandsutviklingen i deler av verden, spesielt i India og Kina, fører til økt kjøttforbruk som i sin tur krever økt kornproduksjon. FAO mener det er behov for å øke matproduksjonen med 60 % i perioden 2000 til 2030. Samtidig trues matproduksjonen i mange deler av verden på grunn av klimaendringene. I store deler av Afrika kan matproduksjonen bli halvert fram til 2020. I tillegg vil storsatsing på produksjonen av biodrivstoff redusere matproduksjonen i mange land.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mye av verdens matproduksjon skjer på en måte som ikke er bærekraftig, som ikke kan fortsette i lang tid. I de viktigste områdene for korndyrking i Kina synker grunnvannstanden med over en halv meter i året. I USA er landbruksareal på størrelse med Frankrike lagt brakk på grunn av at fruktbarheten i jorda er drastisk redusert gjennom bruk av store mengder sprøytemidler og kunstgjødsel. Produktiviteten går nå ned mange steder der det er drevet et slikt intensivt jordbruk.

For et par uker siden ble det lagt fram en omfattende landbruksrapport utarbeidet av 400 forskere og godkjent av 60 land: The International Assessment of Agricultural Knowledge, Science and Technology for Development (IAASTD). Rapporten tar til orde for fundamentale endringer i verdens matproduksjon. Den slår fast at småskala «agro-økologisk» landbruk og andre former for bærekraftig småskalalandbruk vil være mer effektivt for å møte dagens utfordringer enn den gamle modellen med satsing på et landbruk som er avhengig av store mengder kunstgjødsel, kjemiske sprøytemidler og stort energiforbruk.

På lenger sikt trues også matproduksjonen av reduksjonen av det biologiske mangfoldet. FAO har anslått at det biologiske mangfoldet i landbruket ble redusert med 75 % i siste halvdel av det forrige århundret. Bruk av genmodifiserte planter og den genetiske forurensningen det medfører, vil øke problemene med at det blir mindre genetisk mangfold å utvikle matproduksjonen med. Plantesjukdommer og skadedyr vil lettere kunne ramme store deler av matproduksjonen.

Frihandelspolitikken som presses fram gjennom Verdens handelsorganisasjon (WTO), bilaterale handelsavtaler og de internasjonale finansinstitusjonene fratar land mulighetene til å foreta den beskyttelsen og støtten til lokal og nasjonal matproduksjon som er nødvendig for å opprettholde den. Mat produseres under svært ulike klimatiske, geografiske, økonomiske og sosiale forhold, og frihandelspolitikken vil gjøre at det mest produktive og effektiviserte landbruket vil utkonkurrere annen produksjon.

Statlige ordninger for å stimulere produksjon, sikre bøndene brukbar betaling og avsetning for varene, gi forbrukerne overkommelige priser, og sikre matlagre for krisesituasjoner, er avviklet i de fleste utviklingslandene – på grunn av press fra de internasjonale finansinstitusjonene og internasjonale handelsavtaler. Også i rike land er slike ordninger revet ned. Selv om mange som fremmet en slik politikk, også Verdensbanken, nå sier at det var galt, er det lite som tyder på at det satses på å bygge opp igjen slike statlige ordninger. Og uansett vil en slik gjenoppbygging ta tid.

Storselskapene innen produksjon og salg av mat får stadig større makt. Det er nå en håndfull selskaper som kontrollerer verdens kornhandel. Cargill hadde i 2007 en profitt på 2,34 milliarder dollar, og fortjenesten i første kvartal 2008 var 86 % høyere enn året før. Mulighetene for fortjeneste styrer selskapenes virksomhet, ikke hva verdens befolkning har behov for av mat.

Om det nå ikke gjennomføres omfattende endringer i politikken for matproduksjon og handel, så vil det i løpet av noen år bli en krise verden ikke har opplevd i moderne tid. Antall mennesker som sulter har økt med 3-4 millioner hvert år de siste ti årene. I løpet av få år kan antallet mennesker som er kronisk underernærte, vokse fra dagens 850 millioner til 1,5 milliarder. Opprørene vi i dag ser på grunn av de økte matprisene, er bare en forsmak på hva som vil komme om politikken for produksjon og handel med mat ikke endres.