OPPFØLGING: Straffereaksjonene fungerer ikke etter intensjonen hvis vi ikke kan fylle ungdommens plan med tiltak som treffer, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock
OPPFØLGING: Straffereaksjonene fungerer ikke etter intensjonen hvis vi ikke kan fylle ungdommens plan med tiltak som treffer, skriver innsenderen. Foto: ShutterstockVis mer

Debatt: Unge lovbrytere

En straff med innhold

I debatten om ungdomskriminalitet har ungdomsstraff blitt omtalt som en mild straff. Men det å få struktur på livet og møte strenge krav i hverdagen, er krevende for ungdom som har sammensatte utfordringer i livet sitt.

Meninger

Anna, 16 år: Når jeg ser tilbake på det nå, så vet jeg at jeg var veldig heldig. Jeg fikk en ny sjanse. Jeg er sikker på at framtida mi ikke skal være noe mer av kriminalitet. Det var veldig tøft, men jeg er stolt av at jeg klarte å komme gjennom ungdomsplanen.

Sigrid Bay.
Sigrid Bay. Vis mer

Anna ble tatt og fikk dom etter flere brutale ran i hovedstaden. Hun er en av de 1693 ungdommene som er idømt ungdomsstraff eller har fått ungdomsoppfølging siden straffereaksjonene for ungdom ble innført i juli 2014.

Tallene for 2018 viser at 55 unge lovbrytere fikk ungdomsstraff og 464 fikk ungdomsoppfølging i fjor. Det er en økning fra året før, og viser at påtalemyndigheten og domstolen ser verdien av disse reaksjonene.

Ungdom mellom 15 og 18 år, som har begått ett eller flere lovbrudd, og som trenger tett oppfølging over tid, kan få ungdomsoppfølging. Ved alvorlig eller gjentatt kriminalitet, kan ungdommen få ungdomsstraff. Dette er ungdom som kan ha store utfordringer i livet, og som trenger struktur gjennom mestring, nytt innhold i hverdagen og tett oppfølging.

Ett av formålene med ungdomsstraff for unge lovbrytere, er å oppfylle FNs barnekonvensjon som sier at fengsling av barn bare skal skje som siste utvei, og med kortest mulig tidsrom. Konfliktrådet har ansvar for å forvalte denne straffereaksjonen.

Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging innledes med et ungdomsstormøte. Her møter lovbryteren den fornærmede, hvis fornærmede vil, og får høre om konsekvensene av handlingen.

Så utformes en ungdomsplan tilpasset den enkelte ungdom, med krav og tiltak som skal hindre ny kriminalitet. Et oppfølgingsteam, bestående av profesjonelle fagfolk og personer fra det private nettverket, følger ungdommen i den perioden straffen varer, opptil tre år for ungdomsstraff og ett år for ungdomsoppfølging. Ved brudd får det konsekvenser og kan bl.a. bety at den subsidiære straffen om ubetinget fengsel, blir iverksatt.

I debatten om ungdomskriminalitet har ungdomsstraff blitt omtalt som en mild straff. Men det å få struktur på livet og møte strenge krav i hverdagen, er krevende for ungdom som har sammensatte utfordringer i livet sitt. Møte med fornærmede og tiltak som sinnemestring, rustesting, forbud mot opphold på visse steder, innetider, frammøte på skolen hver dag, aktiviteter for å bedre forholdet til familien og krav til fritidsaktiviteter, er krevende for disse ungdommene.

De nye straffereaksjonene ble iverksatt i 2014. Mye fungerer godt, men det er også behov for forbedringer. Det er viktig å sikre at disse reaksjonene som et enstemmig Storting vedtok for noen år siden gis de forutsetninger som er nødvendig for at ungdommene skal lykkes.

En utfordring vi tidvis møter er at det mangler tilgjengelige tiltak lokalt, eller at køene er lange. Når en ung lovbryter sliter med vold og sinne, bør ungdomsplanen inneholde tiltak som sinnemestringskurs. Er det snakk om seksuallovbrudd eller narkotika, kan behovet være behandling eller rusavvenning. Straffereaksjonene fungerer ikke etter intensjonen hvis vi ikke kan fylle ungdommens plan med tiltak som treffer.

Det er også en utfordring at det tar for lang tid fra lovbrudd til gjennomføring av straffereaksjonen starter. Dette er en utfordring for alle aktører i straffesakskjeden, uavhengig av hvilke straffereaksjoner som velges. Sen reaksjon er svært uheldig for ungdommen, og for samfunnet. Vi har en jobb å gjøre for at ungdommer – som Anna – får en raskere reaksjon og hjelp til ei framtid uten kriminalitet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.