En stygg mistanke

Ingress

Meninger

Arbeidsminister Robert Eriksson trekker regjeringens omstridte forslag om å doble inntektsgrensen for sykelønn. Det ville vært klokt om det skyldtes at regjeringen har tatt til seg den massive kritikken både fra et flertall i Stortinget og partene i arbeidslivet, men Eriksson fastholder at han synes det er en god idé og et nødvendig grep for å få uføre ut i jobb. Han ble likevel tvunget til retrett etter at selv arbeidsgiverne i NHO slo fast at forslaget var et brudd med IA-avtalen, som krever drøftelser mellom partene om endringer i sykelønnsordningen. Eriksson på sin side mente at det bare var snakk om en mindre teknisk justering.

I likhet med flere andre uføreendringer i neste års statsbudsjett, betyr det lite i kroner og øre for statskassa. For uføre som rammes kan det få dramatiske konsekvenser for livsoppholdet, noe flere har fortalt om i åpne brev til regjeringen den siste tida. Svarene har vært klare nok, i den forstand at Erna Solberg er hellig overbevist om at uførereformen, som i sin tid ble lagt fram av den forrige regjeringen, vil tvinge uføre ut i arbeidslivet. Derfor har denne regjeringen også kuttet i barnetillegget for uføre, et kutt som rammer familier som allerede har det trangt.

Forslaget sier at uføretrygd er økonomisk motivert, og om uføre bare får dårligere råd, vil de foretrekke å jobbe; en fordom som er belastende nok om ikke regjeringen bygger opp under den ved ensidig å bruke pisk mot ei hel gruppe som drømmer om å være arbeidsfør, men som enten er ute av stand til å jobbe, eller ikke får jobb. Arbeidslivet blir heller ikke romsligere av at det offentlige samtidig skal kuttes og effektiviseres. Mistanken om misbruk gjelder alle velferdsordninger og kan ikke være rettesnor for generelle endringer som rammer alle.

Det er ikke første gang regjeringen utfordrer trepartssamarbeidet. Fagbevegelsen har allerede irritert seg kraftig over ikke å bli tatt med på råd og i utvalg. Noe av frustrasjonen kan tilskrives at den nye regjeringen har et annet og mer distansert forhold til LO ikke minst, men også en blå regjering er nødt til å følge spillereglene. At Eriksson ikke kjenner til dem, eller mot bedre vitende tror han kan uthule dem med «små justeringer», lover ikke godt.