En styrket ytringsfrihet

Et bredt flertall i Stortinget støtter forbud mot politisk TV-reklame. Det bygger på målet om en offentlig debatt preget av likeverdighet og ytringsfrihet for alle. Dommen fra Strasbourg stiller krav til en enda bedre ytringsfrihet i Norge. Det må vi ta på alvor. Derfor foreslår regjeringen en løsning som gir bedre rammer for de små partienes ytringsfrihet og som støtter Frikanalens mulighet til å slippe organisasjonene til. NRKs viktige samfunnsoppdrag som allmennkringkaster befestes, samtidig som prinsippet om redaksjonell frihet ivaretas.

Norge har et forbud mot politisk reklame i fjernsyn. Danmark, Sveits, Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Irland, Spania og Portugal har også forbud eller andre former for restriksjoner. Grunnen er at fjernsynsreklame er et dyrt virkemiddel forbeholdt de få og økonomisk ressurssterke grupperinger i samfunnet. Små partier og organisasjoner uten sterke pengeinteresser i ryggen vil ikke ha økonomi til å delta i et slikt kappløp. Organisasjoner og ideelle organisasjoner vil tape i forhold til sterke interesser som har økonomi til å dominere debatten.

Politisk TV-reklame kan derfor bidra til langt større skjevheter med hensyn til hvem som når fram med sitt budskap. For å sikre mest mulig likeverdige vilkår for meningsytring mener vi derfor at forbudet bør opprettholdes. En åpning for TV-reklame vil føre til en kraftig kostnadsspiral i politikken. Partienes og politikernes oppmerksomhet dreies fra å gjøre en best mulig jobb for velgerne, til å samle penger og forholde seg til sterke pengeinteresser for å sikre økonomien til neste valgkampanje.

Formålet med forbudet mot politisk TV-reklame er derfor ikke å begrense ytringsfriheten, men å legge til rette for en offentlig debatt preget av ytringsfrihet for alle. Disse argumentene for et forbud mot politisk TV-reklame er like gyldige som før dommen fra Menneskerettsdomstolen ble avsagt.

I desember konkluderte den Europeiske Menneskerettsdomstol med at norske myndigheter ikke burde ha sanksjonert da Pensjonistpartiet i Rogaland sendte reklame i lokal-TV under valgkampen 2003. Dommen er konkret begrunnet og dreier seg om små partiers ytringsmuligheter i fjernsyn i en valgkamp. Ikke på noe punkt i dommen kreves det at det norske reklameforbudet må oppheves. Tvert imot anerkjennes begrunnelsene for det norske reklameforbudet. Domstolen sluttet seg til prinsippet om at fjernsynsmediet er et særlig gjennomslagskraftig medium og derfor kan reguleres på en strengere måte enn andre medier.

Det er derfor ikke riktig når det påstås at domstolen har opphevet det norske reklameforbudet. I en annen dom i en sveitsisk sak, den såkalte VGT-dommen heter det tvert imot følgende: «Domstolen kan ikke utelukke at et forbud mot politisk tv-reklame kan være i tråd med kravene i artikkel 10 i Menneskerettskonvensjonen i bestemte situasjoner».

Ingen av de andre landene som i dag har forbud mot reklame har varslet at de vil oppheve forbudet som følge av menneskerettsdomstolens siste dom på feltet. Det ønsker heller ikke regjeringen. Det er også en feilslutning at politisk tv-reklame gir en garanti for ulike partiers ytringsfrihet. Også reklame er underlagt redaktørers styringsrett over hva som skal sendes på en tv-kanal.

Når Norge likevel ble dømt, skyldes dette helt konkret at Pensjonistpartiet i liten grad var omfattet av medienes redaksjonelle dekning under valgkampen i 2003. Ifølge domstolen var fjernsynsreklame dermed partiets eneste mulighet til å bli hørt i den offentlige debatten. Partier som normalt ikke omfattes av medienes redaksjonelle dekning fikk ikke sikret sin ytringsfrihet godt nok i Norge. Det tar vi på alvor.

For å bedre ytringsmulighetene til små partier og imøtekomme dommen fra Strasbourg har regjeringen foreslått en endring i NRK-plakaten. Vi foreslår at «NRK skal ha en bred og balansert dekning av politiske valg. Samtlige partier og lister over en viss størrelse omtales normalt i den redaksjonelle valgdekningen.» Dette er helt i tråd med de planene NRK allerede har for dekningen av framtidige valg. Departementet vil også ha en dialog med den nystartede Frikanalen, som blant annet har til formål å gi flere mulighet til å ytre seg gjennom TV-mediet.

NRK-plakaten inneholder mange bestemmelser om NRKs oppdrag, styrke norsk og samisk språk, identitet og kultur, gjenspeile mangfoldet av livssyn og religioner i det norske samfunnet, krav om at minst 25 prosent av innholdet skal være på nynorsk og at minst 35 prosent av musikken skal være norsk. For fjorten dager siden behandlet Stortinget NRK-plakaten. Ingen av partiene hadde noen bekymringer for at disse bestemmelsene skulle gripe inn i kringkastingssjefens redaksjonelle ansvar, tvert imot ønsket flere av opposisjonspartiene strengere konkrete krav til NRK.

Redaktørens uavhengige rolle er svært viktig. Stortinget har etter forslag fra regjeringen vedtatt en egen lov som sikrer nettopp dette. Det siste tillegget i NRK-plakaten innebærer ikke noe inngrep i kringkastingssjefens rolle som redaktør for NRK. NRK-plakaten dreier seg om overordnede føringer på NRKs rolle som allmennkringkaster, fullt i samsvar med lov om redaksjonell fridom i media. I paragraf 4 stadfestes prinsippet om at eieren kan legge overordnede føringer på mediets redaksjonelle profil og formål. Norsk Redaktørforening uttalte i sin høringsuttalelse til denne loven at:

«En lovfesting av prinsippet om redaksjonell uavhengighet kan ikke bety at eierne ikke kan stille krav til redaktørene, men at eierne ikke skal kunne instruere om det redaksjonelle innholdet fra dag til dag. Utgiver må derfor kunne bestemme hovedlinjer i utgivelsene gjennom mediets formålsparagraf og definerte grunnkonsept». Det er her Dagbladets kommentator John Olav Egeland går seg vill, når han ikke klarer å skille mellom en mediebedrifts formålsplattform og redaktørens frihet.

Det siste tillegget i NRK-plakaten fastlegger en av hovedlinjene til NRK. Dette tillegget skiller seg ikke fra andre kravene i NRK-plakaten, men følger nøyaktig samme prinsippet. Dette er NRKs formålsplattform, eierens uttrykk for hovedinnhold og grunnkonsept. I høringen om NRK-plakaten mente for eksempel redaktørforeningen at de har som mål å få flest mulig medieeiere til å tydeliggjøre sine publisistiske prinsipper og sitt redaksjonelle oppdrag. «En allmennkringkastingsplakat bygget opp etter prinsippene i det foreliggende utkastet, møter denne utfordringen på en god måte», skrev redaktørforeningen.

Jeg registrerer at Høyre-leder Erna Solberg og andre har hevdet at det nå er fritt fram for politisk fjernsynsreklame. De kan ikke ha lest kjennelsen. Dommen har ikke relevans for partier som allerede får omfattende omtale i media. Den har heller ikke relevans for politiske partiers adgang til å reklamere utenfor valgkampen. Jeg synes det er oppsiktsvekkende at Høyre går på tvers av den loven som Stortinget med bredt flertall har vedtatt. Vi som er så privilegert at vi får være med på å vedta norske gjør klokt i å følge dem.