TØFF OM NATTA: Blinde Matt Murdock bruker supsersansene når han jakter skurker nattestid i bydelen Hell's Kitchen i New York. Foto: Netflix
TØFF OM NATTA: Blinde Matt Murdock bruker supsersansene når han jakter skurker nattestid i bydelen Hell's Kitchen i New York. Foto: NetflixVis mer

En superhelt man (nesten) kan tro på

Netflix gjør det igjen med «Daredevil».

(RETT PÅ NETT): Alarm! Kulturen spiser seg selv. Kommentator Håvard Nyhus påpekte nylig i Bergens Tidende at det oppstår et slags kannibalistisk paradoks når medier og mediebrukere tilbringer stadig større deler av tida med å produsere og konsumere medieinnhold som handler om annet medieinnhold.

Et talende eksempel er podcaster om tv-serier, som spretter opp som paddehatter i den nye medieøkonomien. Noen lager endog podcaster om podcaster, mens andre undervurderer sitt publikum på det groveste ved å skrive om fenomener som «The Jinx» eller «Serial» lenge etter at de er ferdig disseminert på nett. Mediene må i det minste spise hverandre i sanntid, mener Nyhus.

Rett på nett-spalten kjenner presset, men tenker samtidig at det eneste riktige svaret er å proteståpne ukas spalte med et helt uaktuelt og helhjertet slag for «Better Call Saul», som hadde sin sesongfinale denne uka.

Mine forventninger til serien var moderate, men så viste seg at serieskaper Vince Gilligan hadde et ess til i ermet. «Better Call Saul» er smart, morsom og rørende, meget godt skrevet og nydelig fotografert, med en fabelaktig Bob Odenkirk i hovedrollen som ambisiøs og usikker brevskole-jurist, patologisk løgner, sleiping og mensch, på vei mot sin varslede katastrofe som advokat for Walter White og Jesse Pinkman. Har du unngått å se den, er det bare å benke seg. Men ikke si til noen at du hørte det fra meg først nå.

Netflix virker ustoppelige om dagen. Ta for eksempel «Daredevil», superheltserien basert på tegnserien med samme navn som strømmetjenesten lanserte i samarbeid med Marvel før helga. Den er ikke bare uendelig mye bedre enn kinofilmen med Ben Affleck fra 2003, men også et godt hakk foran Marvel-filmer vi har sett på kino de senere åra.

Stikkordene er realisme, råhet, nyanser og vidd. Skjønt realisme og realisme, fru Blom. Man må akseptere seriens grunnpremiss; at hovedpersonen Matt Murdock (spilt av Charlie Cox, tidligere sett som IRA-sympatisøren Owen Sleater i «Boardwalk Empire») oppvokst i et forfallent og kriminalitetsherjet Hell's Kitchen i New York, har utviklet overnaturlige sanser etter at han ble blind en ulykke som ung gutt.

Sansene er blitt såvidt skarpe at han kan tilbringe nettene med å jakte og grisebanke skurker over en lav sko.

På dagtid jobber han som fersk advokat, sammen med partneren Foggy Nelson (Elden Henson) og den tidligere klienten Karen Page (Deborah Ann Woll). Samspillet de sylferske advokatkollegene imellom kan minne litt om den sofitstikerte og buddy movie-aktige dynamikken i «Sherlock», rent bortsett fra at Foggy ikke aner noe om Matts nattlige eskapader — i hvert fall ikke i de fire episodene jeg har rukket å se av den første sesongen.

For Matt Murdock, og for oss seere, bindes natt og dag sammen når det etter hvert viser seg at skurkene han jakter om natta er involvert i affærer han og Foggy kommer borti på dagtid som advokater. Både russiske gangstere og et japansk forbrytersyndikat er involvert i svindel, kidnapping, mord, dop og menneskehandel. I bakgrunnen svever den mangefasetterte superskurken Fisk (Vincent D'Onofrio).

Nattestider må Murdock, i en så langt meget provisorisk trikot, ta imot store mengder juling. Men ikke så mye som han gir. Vær advart: «Daredevil» er en temmelig voldelig serie. Her knekker armer som fyrstikker, hoder knuses av bowlingballler eller i bildører.

TØFF OM DAGEN:  Om dagen er Daredevil den sylferske, men langt fra hjelpeløse advokaten Matt Murdock. Foto: Netflix
TØFF OM DAGEN: Om dagen er Daredevil den sylferske, men langt fra hjelpeløse advokaten Matt Murdock. Foto: Netflix Vis mer

Å tåle en trøkk har Matt lært av faren, den hederlige bokseren som vi møter i stadige flashbacks til barndommen. Kampscenene er meget velregisserte. Spesielt realitiske kan de imidlertid ikke sies å være — særlig ikke når mannen som hver gang står igjen til slutt er blind.

Interiører og eksteriører er mørke og dystre, bare lyst opp av innslag av avæpnende humor. Serien er velskrevet, bra fotografert, med et frodig persongalleri og bunnsolide rolleprestasjoner.

«Daredevil» er mørk og selvsagt grunnleggende tøvete tidtrøyte. Men tøvet er ikke av interplanetarisk og barnetilpasset kaliber, som i «Avengers»-universet. Her er det mer jordnært, møkkete, blodig og menneskelig nyansert.

«Daredevil» er den første av fire planlagte Marvel/Netflix-serier som peker fram mot en avsluttende Defenders-serie.

MÅ SE: Har du ikke sett «Better Call Saul»? Det bør du. Foto: Netflix
MÅ SE: Har du ikke sett «Better Call Saul»? Det bør du. Foto: Netflix Vis mer