- En suspekt sjanger

Film og tv er på flørter'n. Reklamebransjen har falt hodestups. Men musikkvideoen lever i en evig spagat mellom kunst og promotion.

Hiorthøy er kjent for sine tegninger, platecovere og bokillustrasjoner, og har laget flere musikkvideoer for Motorpsycho. Videoen han laget for bandets «Starmelt»-låt, ble kåret til årets norske musikkvideo i 1998. Men han er like fullt skeptisk.

- Man må aldri glemme at musikkvideo er reklame. De eneste som tjener på at musikkvideo blir sett på som kunst, er plateselskapene.

- Ved å få et kunststempel låner de en form for kredibilitet til sine promotion-kampanjer, hevder han.

Popularitet

- Men det er likevel mange musikkvideoer som gir opplevelser som kan sidestilles med de opplevelsene man får av litteratur, film og så videre, fastslår Hiorthøy.

Da MTV Music Video Awards gikk av stabelen i Dublin i går kveld, var det definitivt med hovedvekt på de kommersielle sidene.

Artistene blir ikke nominert fordi de har de kunstnerisk mest interessante videoene, men fordi de rett og slett er de største stjernene.

Kjapt og billig

Queens «Bohemian Rhapsody» regnes som tidenes første reelle musikkvideo. Regissør Bruce Gowers spilte inn videoen med Freddie Mercury og co. på skarve fire timer i 1975. Budsjett: 55000 kroner.

Men alt har sin historie. Allerede fra 1896 ble musikk brukt i sammenheng med levende bilder. Men den gangen var det musikken som ble tilpasset filmen. De neste 50 årene var det bare få unntak fra denne regelen. En av dem var tyske Oskar Fischinger, som allerede i 1921 begynte å lage abstrakte ani-masjonsfilmer som ble synkronisert med jazz og klassisk musikk.

På slutten av 40-tallet dukket det opp visuelle jukebokser i USA, kalt Panoram Soundie.

I noen få år var det populært å lage soundies , visuelle klipp med hvite og svarte jazz- og rhythm'n'blues-sangere.

Videoeffekten

Midt på 60-tallet ble det vanlig for Beatles, Stones og andre å lage promoklipp tilegnet tv-bruk i forbindelse med nye singelutgivelser. Det dreide seg imidlertid nesten alltid om ordinære opptredener i et udekorert studio.

Det var Queen som sto for gjennombruddet. Bruce Gowers satte sammen en rekke smått skrudde bilder av de fire bandmedlemmene. Ikke spesielt imponerende i dag, men med enorm effekt i 1975. Uten videoen debuterte «Bohemian Rhapsody» på 30. plass på den engelske singellista.

Etter at videoen var vist én gang på BBCs «Top Of The Pops» gikk singelen umiddelbart inn på topp fem. Etter neste ukes visning gikk låta til førsteplass, og der ble den de neste 12 ukene.

Over-natta-suksess

Seks år seinere gikk de amerikanske gigantselskapene Warner Communications og American Express sammen om å starte musikk-kanalen MTV. Skepsisen i den amerikanske musikkbransjen var stor. 1. august 1981 kunne ikke mer enn fire millioner kabeltilknyttede amerikanske husstander se jomfruvideoen, Buggles' «Video Killed The Radio Star». To år seinere var skepsisen ikke-eksisterende.

Den 24-timers visuelle radiostasjonen hadde en øyeblikkelig virkning på publikums musikksmak og kjøpevaner.

Resultatet var over-natta-suksess for tidligere ukjente artister (eksempelvis DuranDuran, Culture Club og a-ha), mirakeleffekt for en musikkbransje i motbakke og en bonanza for sangere, dansere og eksperimentelle filmfolk.

Jacko mot skyene

Michael Jacksons enorme suksess var på mange måter et produkt av MTV-eksponeringen han fikk med videoene til «Billie Jean» og «Beat It».

Med heavy rotation på tenåringenes nye favorittkanal solgte «Thriller» en lengre periode astronomiske 200000 eksemplarer i uka.

MTV er en konstant maktfaktor, men de seinere åra har kanalen snarere blitt konserverende enn nytenkende og progressiv, slik den ble oppfattet de første årene.

Fotograf Per Heimly mener at de rådyre og teknisk perfekte video-ene som dominerer MTV i dag, er en trussel mot musikkvideoen som kunstnerisk uttrykksform.

- Tomt innhold og glatt ytre preger mange videoer i dag. En mot-reaksjon med billige, personlige og litt rare videoer vil komme neste år, understreker Heimly.

«U» ble påvirket

Filmbransjen kaster stadig lange blikk mot musikkvideosjangeren. «Bladerunner» og «Flashdance» var tidlige eksempler på det. Oliver Stone klippet «Natural Born Killers» i heseblesende MTV-tempo mens den svenske musikkvideo-regissøren Jonas Åkerlund (har jobbet med blant annet Madonna, Metallica og Cardigans de siste to årene) stadig får manus tilsendt fra Hollywood.

Tv-fotograf Pål O. Nissen nevner tv-serien «NYPD Blue» som et eksempel på en tv-serie som har latt seg påvirke av MTV-kulturen.

Nissen var arkitekten bak det visuelle i NRKs «U» som ble lansert høsten 1991.

- Vi brukte virkemidler som forvrengte virkeligheten slik mange musikkvideoer gjør det. Samtidig var vi opptatt av hvilke historier vi fortalte. Mange voksne seere så bare form. De kunne ikke lese dette billedspråket. Men for en generasjon som var vokst opp med MTV, var det uproblematisk å følge med, sier Nissen.

De eneste som tjener på at musikk-

video blir sett på som kunst, er plate-

selskapene.Kim Hiorthøy