OSLO 20151229

Børge Brende intervju på sitt kontor på Utenriksdepartementet.

Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
OSLO 20151229 Børge Brende intervju på sitt kontor på Utenriksdepartementet. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer

En svak UD-analyse

Det lukter kampanjejournalistikk av VGs presentasjon av internt UD-notat.

Meninger

VG presenterer med brask og bram et «hemmelig UD-notat om flyktningkrisa» som tegner «et mørkt og dramatisk bilde av hvordan flyktningkrisen kan utvikle seg i tiden framover.»

Har VG latt seg bruke? Det lukter kampanjejournalistikk lang vei, når det interne notatet fra Utenriksdepartementet blir slått stort opp, samme dag som regjeringen skal overbevise støttepartiene om at deres tøffe linje i flyktningpolitikken er nødvendig.

Offentlig søkelys på myndighetenes praksis er nesten alltid bra. Men som Henrik Thune, forsker, tidligere UD-ansatt, og nå ass.dir. i Norsk ressurssenter for fredsbygging, skriver i Aftenposten, er det en merkelig vurdering å slå opp akkurat denne analysen på den måten VG gjør.

For dokumentet VG gjør til forsidestoff, er ikke en offisiell analyse fra UD. Som Thune skriver, er det heller ikke «et UD-dokument basert på informasjon og kunnskap som verden utenfor UD ikke har. Dette er heller ingen analyse basert på vitenskapelig innhenting av data og kilder. Det er ikke engang et notat som var klarert eller signert UD, før det ble referert av VG, og politisert.» «Hvorfor ble notatet lekket akkurat nå?» er, ifølge Thune, det interessante spørsmålet.

Notatet, som er publisert i sin helhet på vg.no, avslører også et mer grunnleggende problem for norsk utenrikspolitikk.

VGs politiske redaktør, Hanne Skartveit, mener analysen gir «en faglig tung beskrivelse». Her utviser hun dårlig skjønn. Sannheten er at den er tynn og upresis, og gir ikke stort mer enn det vi leser daglig fra kommentatorer og analytikere i norsk presse.

UD har selvfølgelig analyser av høyere kvalitet, basert på informasjon vi ikke har tilgang til. Vi bør likevel forvente at beslutningsgrunnlaget holder en høyere standard.

Etter fadesen i 2003, hvor etterretningen i USA var helt sikre på at Saddam Hussein hadde masseødeleggelsesvåpen, har amerikansk etterretning forbedret rutinene. I dag skal beslutningsnotat være fri for upresist språk og anslå analytikernes usikkerhet. Dette burde UD lære av.

Som professor Phillip Tetlock viser i boka «Superforcasting», er det å spå om framtida en ferdighet som kan trenes og fremmes. Med de riktige folkene og den riktige ledelsen, kan kvaliteten på analysene forbedres drastisk.

Men det forutsetter at utenriksminister Børge Brende krever et høyere vitenskapelig presisjonsnivå på analysene som skal ligge til grunn for beslutningene han fatter. Historien viser oss at det er en klok investering.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook