Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

En svart dag for ytringsfriheten

I tiden som kommer vil journalister og redaktører ha et stort ansvar for å redigere raseriet og følelsene slik at ikke økt hat og mer vold blir resultatet av redaksjonsmassakren.

ORD SOM VÅPEN: Hvorfor? Er pennen en kalashnikov? Viskelæret en granat? Blyanten en pumpehagle? spør tegneren Na! i denne tegningen, en hyllest til kollegene i Charlie Hobdu. Den ble først publisert hos BFMTV i går, og er gjengitt med tegnerens tillatelse.
ORD SOM VÅPEN: Hvorfor? Er pennen en kalashnikov? Viskelæret en granat? Blyanten en pumpehagle? spør tegneren Na! i denne tegningen, en hyllest til kollegene i Charlie Hobdu. Den ble først publisert hos BFMTV i går, og er gjengitt med tegnerens tillatelse. Vis mer
Meninger

Gårsdagens terrorangrep mot magasinet Charlie Hebdo er en tragedie for ofrene, og en svart dag for journalister og ytringsfriheten. Det er den verste massakren mot journalister i Europa noensinne, og overgås bare av massakren av 32 journalister som dekket et valg på Filipinene for fem år siden.

Tragediens omfang vil vokse langt utover Frankrike, og vare mye lengre hvis ikke myndigheter, politi og mediene selv aktivt demmer opp for angrepene mot kritisk og uavhengig journalistikk.

Angrepet på det fryktløse, satiriske magasinet som trykket Muhammed-karikaturene i 2006, vil nok få enkelte til å spørre seg om noe lignende kan skje også her. Spørsmålet er imidlertid ikke om noe lignende kan skje i Norge, men om når neste angrep mot journalister skjer. Journalister over hele verden drepes, trues, forfølges og fengsles. Og alt for ofte uten at gjerningsmennene pågripes, eller de slipper straff.

Søndag 4. Januar døde årets første journalist på jobb i Jemen. Khalid Mohammed al Washali ble drept av en veibombe som det hevdes at Al-Qaeda står bak. I hele 2014 ble 118 journalister drept ifølge International Federation of Journalists med Pakistan (14) og Syria (12) øverst på listen.

Faren er at det avskyelige angrepet i Paris kan skremme journalister og redaktører fra å gjøre jobben de ønsker å gjøre, men som de av frykt, angst eller redsel for liv og helse ikke lenger tør utføre. Vi snakker da om en «nedkjølingseffekt», at mediene trekker seg unna personer, miljøer og saksområder. Ikke fordi man prioriterer andre tema høyere, men av frykt for konsekvensene.

Vi blir alle tapere om vi lar dem som setter seg utenfor de demokratiske normene for diskusjon, kritikk og analyse få bestemme om og hvordan for eksempel religiøs ekstremisme skal dekkes. Da blir samfunnsdebatten innsnevret og sårbar for nye angrep.

Også i Norge registrerer vi at journalister opererer i mer brutale og farlige omgivelser. Nye tall fra en undersøkelse Arbeidsforskningsinstituttet har utført blant medlemmene i Norsk Journalistlag (NJ) Norsk Redaktørforening (NR) viser at:

43,8 prosent i løpet av de siste fem årene blitt utsatt for sjikane, hets, krenkelser eller trakassering i jobben.

25 prosent i løpet av de siste fem årene blitt utsatt for trusler i jobben.

2,3 prosent i løpet av de siste fem årene blitt utsatt for vold i jobben.

Journalister som har dekket internasjonale konflikter som Gaza-krigen har vært særlig utsatt i året som har gått. Det samme gjelder kolleger som satt søkelys på de ekstremistiske miljøene. Også forbrukerjournalistikken er blitt møtt med brutale ordelag.

Tidligere talsmann for grupperingen Profetens Ummah ble i rettskraftig dom av Oslo tingrett dømt for overtredelse av straffeloven § 227 første straffalternativ for trusler mot Nina Johnsrud i Dagsavisen og en journalist i Aftenposten. Straffeskjerpende i denne saken var at truslene hadde medført frykt hos begge journalistene, som i perioder hadde bodd hjemmefra.

I november dømte Bergen tingrett en reiseoperatør for blant annet hensynsløs atferd mot fire journalister i henholdsvis VG, Haugesunds Avis og Bergensavisen. Alle hadde skrevet kritiske saker om mannens virksomhet.

«Aktive journalister skal trues til å gå på gummisåler», skrev redaktør og styreleder i redaktørforeningen Harald Stanghelle i Aftenposten under tittelen «Fryktens sirkel». «De skal trues til forsiktighet der konfrontasjon er mer på sin plass. Og nærgående journalistikk skal tvinges i kne slik at den ufarliggjøres», fortsatte han.

NJ og NR har derfor bedt riksadvokaten de siste fem årene instruere påtalemyndigheten om å prioritere slike saker. Riksadvokaten skriver i rundskrivet fra 2013:

«Fra tid til annen blir representanter for pressen utsatt for trusler og vold. I et demokratisk samfunn er det av grunnleggende betydning å sikre en fri og uavhengig presse. Påtalemyndigheten har ansvar for å bidra til å sikre dette vernet ved å sørge for at adekvat etterforskning iverksettes og ved nedleggelse av strenge påstander for domstolene».

NR og NJ har også utarbeidet felles råd til journalister og redaksjoner som utsettes for trusler og vold. De viktigste er:

· Trusler og vold mot redaksjonelle medarbeidere er ingen privatsak. De angår hele redaksjonen og er til syvende og sist en trussel også mot redaktørinstituttet og medienes samfunnsoppgave.

· Det er et redaktøransvar å håndtere trusler mot redaksjonelle medarbeidere.

· Norske redaksjoner bør som utgangspunkt ha 0-toleranse for trusler og vold.

Journalister som utsettes for slikt, oppfordres til å:

· Informere redaksjonsledelsen om trusselen eller volden. Trusler er ingen privatsak.

· Ta kontakt med politiet, og be om råd om eventuell sikring av den truede, vedkommendes bolig, reisevei, redaksjonslokalene med mere.

· Be om å få en personlig kontaktperson i politiet.

· Opprett eventuelt et ekstra telefonabonnement til den truede.

· Vurder om epost til den truede skal rutes til en annen adresse.

· Vurder om den truede og eventuelt dennes familie bør innlosjeres på hotell for en periode, eller om det er mulig å tilby annet midlertidig bosted.

· Vurder om den truede bør fritas fra jobben en periode, for å få avstand til situasjonen.

I blant oppstår det uenig innad i medier og mellom medier hvorvidt trusler bør omtales. Vanskelige avveininger mellom samfunnets behov for å vite, faren for å stimulere til nye angrep og trusler og hensynet til en kollega i en følelsesmessig kaotisk situasjon må veies mot hverandre.

Det er ansvarlig redaktør som beslutter hvorvidt og hvordan trusler mot redaksjonen eller mot redaksjonelle medarbeidere skal omtales i eget medium. Men det er viktig å lytte den som er utsatt for truslene.

Den truede bør ikke delta i den redaksjonelle dekningen av trusselen mot en selv, med mindre det skjer på kommentarplass og publikum informeres om dette forholdet. Men her må det også tas hensyn at de som truer ikke skal bestemme eller få påvirke redaksjonens dekning hvem som skal jobbe med hvilke saker.

I tiden som kommer vil journalister og redaktører ha et stort ansvar for å redigere raseriet og følelsene slik at ikke økt hat og mer vold blir resultatet av redaksjonsmassakren.

Minutter etter angrepet lå en video av den ene politimannen som ble skutt på nært hold distribuert på nettet. Den burde ikke vært vist. Her har også mediene et ansvar.