MØTTE PRESSEN: Marit Arnstad kommenterte Sylvi Listhaugs avgang under møte i Stortinget. Hun har vært blant dem som tydeligst har kritisert Sylvi Listhaug den siste uka. Video: NTB Scanpix Vis mer

Marit Arnstads innlegg i Stortinget:

En svekket statsminister

Det hadde ikke vært mulig å ha en beredskapsminister hvor det er skapt usikkerhet om hun kunne ha taklet en krisesituasjon for landet.

Meninger

Vi har stått i en svært tilspisset situasjon i Stortinget. Det er ingen andre enn justisministeren selv som har skapt den situasjonen som oppsto. Først ved å publisere et usant og tendensiøst budskap. Deretter ved å nekte å ta inn over seg at det var galt. Og til slutt ved ikke å greie å ta ansvar i Stortinget med en klar og uforbeholden unnskyldning fra starten av.

Det var lenge et åpent og ubesvart spørsmål om statsråden bevisst og kalkulert la ut innlegget og visste at det ville bidra til konflikt og splittelse. Men jeg må si hennes innlegg på Facebook i dag om sin egen avgang bekrefter i og for seg at så var tilfelle. Hun mente åpenbart ingenting med retretten i Stortinget sist uke. Der viser Sylvi Listhaug fram for alle at hun ikke skjønte alvoret i sin konstitusjonelle rolle som justisminister.

For Senterpartiet er det særlig to sider ved denne saken som har vært alvorlig. Det første gjelder rollen som justisminister.

Som statsråd var Sylvi Listhaug ansvarlig for samfunnssikkerhet og beredskap, kriminalitetsbekjempelse og kriminalomsorg, asyl- og innvandring, domstoler og lovarbeid. Med andre ord: helt kritiske samfunnsfunksjoner.

Om det stemmer at justisministeren ikke lytter til statsministeren, slik pressen har avdekket i denne saken, så er det svært alvorlig. For, dersom hun ikke var i stand til å etterkomme sin sjefs pålegg på en vanlig hverdag, hvordan skal vi tro at hun ville være i stand til dette i en krise?

Enhver Justisminister må kunne være samlende og handlekraftig på nasjonens tyngste dager. I en slik situasjon må Stortinget også kunne være helt trygg på at det fins en grunnleggende tillit mellom statsminister og justisminister og mellom ansvarlig statsråd og et samlet Storting. Sylvi Listhaug fylte ikke denne rollen.

Det er forskjell på å være god på Facebook og å være en god, ansvarlig leder for vår felles sikkerhet og beredskap. Som politiske ledere må vi ikke fôre det destruktive – vi må motarbeide det.

Mer enn noen andre i regjeringen må vi alle kunne ha tillit til at landets justisminister kan håndtere små og store krisesituasjoner på en god, ryddig og samlende måte både til landets og regjeringens beste. Det er denne tillitsprøven Sylvi Listhaug ikke besto.

Over tid har vi sett en praksis der statsråder fra ulike regjeringspartier får lov å kommunisere på tvers av det som er regjeringens vedtatte politikk. Dette har skapt uklarhet om statsråder og regjeringspartier står bak regjeringens samlede politikk.

Det har blitt akseptert en form for dobbeltkommunikasjon fra denne regjeringen. Vi har sett det i saker hvor Frp i regjering har gått inn for en ting, mens Frp i Stortinget har gått inn for noe annet. De siste to månedene har Venstre i regjering ment en ting, mens Venstre i Stortinget har ment noe annet. Det er dette som kalles den solbergske parlamentarismen.

Det er mulig at den dobbeltheten som denne regjeringen har lagt seg til, har forledet Sylvi Listhaug til å mene at hun kunne spille flere ulike roller som statsråd. Det er selvsagt ikke tilfelle. En statsråd kan ikke velge å spille en rolle i offentligheten og en helt annen i Storting og regjering. Vi har ingen privatpraktiserende statsråder i Norge.

Denne ordningen med dobbeltkommunikasjon har statsministeren også selv spilt på fram til nå. Det har sikkert vært nødvendig for å holde byggverket sammen, og har føltes trygt så lenge statsministeren vet at det er andre partier i Stortinget som tar ansvar. Men det er både betenkelig og alvorlig.

Dette er betenkelig fordi noen kunne bli forledet til å tro at dette er vanlig praksis i norsk politikk. Det er det ikke. Det er noe helt nytt. Dersom dette ikke blir korrigert risikerer man at grensene for hva som er god parlamentarisk praksis i Norge blir endret på varig basis. Det er nå statsministerens ansvar å bidra til at det ikke skjer. Denne dobbeltkommunikasjonen kan ikke lengre få fortsette.

Senterpartiet var forberedt på å stemme for det mistillitsforslaget som lå til behandling her i dag. Vi mente at statsministeren har hatt en mulighet til å unngå denne situasjonen. Å gi utrykk for det har ikke vært noe forsøk fra oss på å dirigere sammensetning av regjeringen, men å peke på den mulighet og det spillerom statsministeren har i denne saken.

I dag framstår Solberg som en svekket statsminister som nærmest er en kommentator til sammensetningen av sin egen regjering. Nå har Sylvi Listhaug selv tatt det ansvaret. Det er bra.

Vi kunne ikke hatt en justisminister som ikke forstod at hun måtte fylle rollen som justisminister hele tiden. Det hadde ikke vært mulig å ha en beredskapsminister hvor det er skapt usikkerhet om hun kunne ha taklet en krisesituasjon for landet.