NY DIREKTØR: Karin Hindsbo ble presentert som ny direktør ved Nasjonalmuseet mandag. Hun begynner i det seks år lange åremålet 1. juni.
NY DIREKTØR: Karin Hindsbo ble presentert som ny direktør ved Nasjonalmuseet mandag. Hun begynner i det seks år lange åremålet 1. juni.Vis mer

En synlig entusiast til Nasjonalmuseet

Karen Hindsbo er rett dame til rett tid.

Kommentar

Da var det ingen skinnprosess likevel, slik mange mistenkte utlysningen av direktørstillingen ved Nasjonalmuseet for å være. Det har tilsynelatende ligget i kortene, fra det tidspunktet da tidligere styreleder Svein Aaser sendte ut en pressemelding om utlysningen i fjor, at nåværende direktør Audun Eckhoff skulle få fornyet tillit. Slik gikk det altså ikke.

Nytt styre tiltrådte 1. januar i år under ledelse av Linda Bernander Silseth, og har åpenbart villet ha en annen leder enn Eckhoff som har sittet i stillingen i åtte år. Audun Eckhoff har vært en sentral figur i prosessen som har medført at et nytt Nasjonalmuseum skal stå klart på Vestbanetomta i Oslo i 2020. Mange mener at det hadde vært naturlig at han fikk styre flyttingen helt i havn. Men Audun Eckhoff kan være et offer for sin egen lojalitet. Han har ligget lavt i terrenget i stridsspørsmål, blant annet om bevaring av det gamle Nasjonalgalleriet som visningssted for billedkunst. Hans taushet har vært tolket som passivitet.

Derfor vil de deler av kunstmiljøet som ønsker seg futt og fres og høylytt begeistring mene at den nye direktøren, Karen Hindsbo, er rett dame på rett sted – og til rett tid. 42-årige Hindsbo er dansk, med solid akademisk kunstkompetanse og ledererfaring fra både Sørlandske Kunstmuseum i Kristiansand og KODE i Bergen. I Bergen har hun vært en ubetinget suksess, museene i KODE-paraplyen hadde tidenes besøksrekord i fjor. Men jeg vil tro at Hindsbo har imponert styret fordi hun er så synlig i terrenget. Det er ingen tilbaketrukket parnassleder vi her snakker om; det dreier seg om en entusiast som ikke er redd for å bruse med fjærene.

Karin Hindsbos synlighet innebærer at hun er aktiv i kunstdebatten som fast leverandør av kronikker og kommentarartikler i media. I mars i fjor skrev hun for eksempel et innlegg i NRKs Ytring som kan leses som en indirekte søknad til den jobben hun nå har fått. «Er Nasjonalmuseet navnet verdig?» lød tittelen. Der kritiserer hun at Nasjonalmuseet har vedtatt utlånsstopp av kunstverk fram til 2021, og Audun Eckhoffs uttalelse om at norske museer i stedet må vende ansiktet mot Bergen. «Helt flott. Vi tar gjerne hånd om de nasjonale forpliktelsene de ikke klarer å håndtere i Oslo,» skriver Hindsbo.

Avslutningsvis leverer hun noe som minner om en stillingsbeskrivelse: «Det viktigste er at den fantastiske kunsten vi har her i Norge ikke drukner i administrasjon, byråkrati og diskusjoner om bygg. Den må stolt dyrkes og presenteres. For om vi ikke viser fram kunstverkene, ser på dem sammen og snakker om dem, forsvinner museenes eksistensgrunnlag.»

Det er nettopp denne utadvendte holdningen som formidler, som teller til Karin Hindsbos fordel. Den innadvendte forskningen, som også et Nasjonalmuseum skal bedrive, vil en dyktig stab videreføre. Institusjonen trenger en entusiastisk leder nå.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook