Debatt: Miljøkriminalitet

En takk til dem som blør

Verdens regnskoger, urfolk og lokalbefolkning er under angrep. I Colombia ble en miljøforkjemper drept hver tredje dag i fjor. Også Brasil, Peru, Nicaragua, Mexico, DR Kongo og Indonesia er land hvor miljøkamp kan være livsfarlig.

KAMP: I fjor betalte 321 miljø- og menneskerettsforkjempere med sitt liv. Vi er forpliktet til å forsvare dem som står i frontlinjen, skriver Ola Elvestuen. Bilde fra en ulovlig brenning av skog i Amazonas i 2009. Foto: Andre Penner / AP / NTB Scanpix
KAMP: I fjor betalte 321 miljø- og menneskerettsforkjempere med sitt liv. Vi er forpliktet til å forsvare dem som står i frontlinjen, skriver Ola Elvestuen. Bilde fra en ulovlig brenning av skog i Amazonas i 2009. Foto: Andre Penner / AP / NTB ScanpixVis mer
Meninger

I denne kampen er det feige lag. De som vil rasere skogen er rikere, sterkere og råere enn dem som vil bevare. Vi har en forpliktelse til å stille oss på riktig side.

Urfolk er regnskogens beste voktere. De lever av skogen, og de dør i kampen mot dem som vil ødelegge den.

Ola Elvestuen
Ola Elvestuen Vis mer

Det finnes altfor mange eksempler på at urfolk, journalister og andre forkjempere for verdens regnskoger har måttet bøte med livet fordi de har avdekket ulovlig hogst og tyveri av skogens artsrikdom. Å jobbe systematisk med å luke ut selskaper og nettverk av maktpersoner som profitterer på ulovlig hogst er derfor et viktig bidrag i kampen om regnskogen.

Internasjonal miljøkriminalitet utgjør nå den tredje største svarte økonomien globalt, etter handel med narkotika og falske varer, og henger ofte tett sammen med andre typer organisert kriminalitet. Korrupsjon gjennomsyrer alle ledd og muliggjør den ulovlige handelen. Miljøkriminalitet er et samfunnsonde som tar viktige naturressurser og store skatteinntekter fra fellesskapet i land som trenger disse sårt.

Miljøkriminalitet under­graver bærekraftig utvikling og fattigdomsbekjempelse, og har negativ innvirkning på internasjonal sikkerhet fordi den finansierer mafiavirksomhet, terrorisme, krig og væpnede konflikter.

I ti år har det norske klima- og skoginitiativet vært verdens viktigste pådriver for å bevare de tropiske regnskogene. Siden veldig mye av avskogingen skjer i land der de rike tar seg til rette på bekostning av de utsatte, handler mye av innsatsen om å gi de svake en stemme i møte med de sterke.

Derfor støtter vi urfolksorganisasjoner i utviklingsland. Like lenge som klima- og skoginitiativet har eksistert, har vi jobbet for å sikre urfolk mot overgrep og støtte dem i kampen om rettigheter til deres tradisjonelle territorier. Det er moralsk og menneskerettslig riktig.

Men å styrke urfolks stemme og innflytelse er også strategisk viktig, fordi ingen tar bedre vare på regnskogen enn dem. Ikke noe sted har vernebestemmelser eller miljøpoliti vist seg å beskytte regnskogene, eller forvalte dem, bedre enn urfolk. Klima- og skoginitiativet støtter arbeidet for urfolk og mot miljøkriminalitet med nær 1 milliard kroner fram til og med 2020.

I Indonesia har denne støtten fra Norge vært banebrytende. Samtidig ser vi at avskogingen der begynner å gå ned.

Klima- og skoginitiativet er Norges viktigste klimatiltak internasjonalt, fordi verdens regnskoger er noe av det som i størst grad bidrar til å kjøle ned planeten. Mens vi mennesker spyr ut stadig større mengder ødeleggende klimagasser, suger skogene til seg CO2 fra atmosfæren som gigantiske svamper.

Visste du at verdens nest største regnskog etter Amazonas, Kongobassenget i Sentral-Afrika, for eksempel inneholder så mye karbon at det tilsvarer 58 sammenhengende år med CO2-utslipp fra hele EU.

Dersom denne skogen hogges, brennes og ødelegges slippes de samme mengdene klimagasser ut i atmosfæren og vil bidra til å øke den globale oppvarmingen dramatisk. Siden den samme regnskogen også er avgjørende for nedbør og vanntilførsel på store deler av det afrikanske kontinent, er den en forutsetning for at mennesker skal kunne dyrke mat og overleve. Forsvinner den, må millioner av mennesker flytte. Pågående konflikter vil eskalere, nye vil oppstå.

De tropiske skogene er også hjem for mer enn 90 prosent av alle dyre- og plantearter på landjorda. Fortsetter utryddelsen, styrer vi mot økologisk kollaps.

Å stanse ødeleggelsen av de tropiske skogene handler om så utrolig mye mer enn beskyttelse av vakker natur. Det handler om menneskerettigheter, matsikkerhet og framtidige livsvilkår. Det handler om demokratibygging, konfliktforebygging og sikkerhetspolitikk. Derfor bruker Norge over tre milliarder bistandskroner hvert år på tiltak som bidrar til å redusere og reversere avskogingen.

De kreftene som i mange deler av verden forsøker å ta strupetak på demokratiet, er ofte de samme som hensynsløst dreper naturen og dens forsvarere.

Angriperne kommer ikke i rustning og de kommer sjelden i stridsvogn. De er blitt farligere, for de kommer i forkledning. Noen ganger brøler de gjennom tastaturet, kledd i joggesko og caps. Andre ganger deltar de i dannede selskap kledd i blådress og dyre sko. Mange har fornemme titler i store selskaper. Noen er politikere som vinner makt og innflytelse over millioner av mennesker.

Når politikere, myndigheter og rettsvesen svikter, er det sivilsamfunnet, de frivillige organisasjonene, sammenslutningene og fellesskapene, som utgjør samfunnets sikkerhetsnett.

I ei tid da de sosiale mediene utgjør effektive kanaler for populister og ekstremister der de kan treffe sitt publikum uten at noen korrigerer løgner og usannheter, trenger vi de tradisjonelle, redaktørstyrte mediene mer enn noen gang. Derfor støtter vi også gjennom klima- og skoginitiativet den frie og uavhengige journalistikken.

Vi støtter Rainforest Journalism Fund, et journalistisk uavhengig fond forvaltet av Pulitzer Center for Crisis Reporting, med nesten femti millioner kroner. Fondet gir stipender til journalister slik at de skal ha mulighet til å undersøke fakta, avdekke ulovligheter, avsløre maktmisbruk og gi de svake en stemme. Vi støtter også utviklingen av bedre overvåkingsverktøy slik at vi vet når og hvor skogen forsvinner og hvem som kjøper de ulovlige råvarene.

Oslo Freedom Forum, som pågår denne uka, løfter temaet Defending the Defenders: The Right to Protect the Environment. I fjor betalte 321 miljø- og menneskerettsforkjempere den høyeste prisen. De ble drept for å forsvare våre felles goder. Vi er forpliktet til å forsvare dem som står i frontlinjen, og til å takke dem som blør.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.