SERBERVENN: Peter Handke på besøk i en ortodoks kirke i Kosovo, der han donerte 50 000 euro til folk i den serbiske enklaven Velika Hoca. Foto: Reuters / NTB Scanpix
SERBERVENN: Peter Handke på besøk i en ortodoks kirke i Kosovo, der han donerte 50 000 euro til folk i den serbiske enklaven Velika Hoca. Foto: Reuters / NTB ScanpixVis mer

En tanke om Handke

Ibsenprisen til dramatikeren Peter Handke skaper storm i Norge. Vil han frasi seg prisen?

Kommentar

I begrunnelsen for å tildele den østerrikske forfatteren og dramatikeren den internasjonale Ibsenprisen for 2014 sier juryen at han fortjener den for «et livsverk uten sidestykke hva gjelder formell skjønnhet og briljant refleksjon». Når det gjelder det estetiske aspektet, altså skjønnheten i hans verk, er prisen ukontroversiell. Det er om hans «briljante refleksjon» striden står - i den grad man kan skille de to.

Peter Handke er sannsynligvis den fremste intellektuelle Serbia-apologeten i beretningene om krigen på Balkan på 1990-tallet. Det er ikke uproblematisk selv om det ligger 20 år tilbake i tid. Da han ble tildelt Heinrich Heine-prisen fra byen Düsseldorf i 2006, ble det bråk. To jurymedlemmer trakk seg i protest. Byens ordfører kunne ikke trekke prisen, ettersom han allerede hadde forkynt og gratulert Handke med tildelingen. Det var Handke selv som satte en stopper for kontroversen ved å frasi seg prisen. Har debatten i Norge på tilsvarende vis vakt internasjonal oppmerksomhet?

Prisen vekker i det minste oppsikt på Balkan - i stormens øye. Den serbiske historikeren Marijana Toma fra menneskerettighetsorganisasjonen Humanitarian Law Center forteller at Peter Handke blir betraktet som serbernes viktigste støttespiller og venn. I Serbia er han «verdens mest uavhengige intellektuelle». Handkes oppsummering av Balkan-konflikten går i korte trekk ut på at Serbias side alltid er blitt neglisjert av verden, at vesten var forutinntatt og at Serbias president Slobodan Milosevic er det eneste offeret i konflikten, ifølge Marijana Toma.

På et Handke-seminar i regi av PEN-klubben og Helsingfors-komiteen - der ingen i Ibsenprisens jury ville delta - gjorde serbiske Toma rede for hvorfor Handkes Ibsenpris kommer på et spesielt dårlig tidspunkt. Stemningen i Serbia er fortsatt i en tilstand av ansvarsfraskrivelse som ytrer seg på tre måter: 1)Åpen benektelse av krigsforbrytelsene. 2)Massakren i Srebrenica kan ikke kalles et folkemord. 3)Bosnia hadde skylden for det som skjedde.

Særlig fordi man forsøker å etablere en regional sannhetskommisjon på Balkan akkurat nå, gir en hederspris fra Norge problematiske signaler, mener Marijana Toma. 140 000 mennesker ble drept under Balkan-krigen, 40 000 er fortsatt savnet og det åpnes stadig nye massegraver i området. Ifølge Peter Handkes omstridte uttalelser var det amerikanske journalister som sto for de største overgrepene.

I anegalleriet av «geniale kunstnere, idiotiske politikere» finner Peter Handke en selvsagt plass. Enhver mening trenger motstemmer, sies det. I ytringsfrihetens navn er det ingen som vil gi Handke munnkurv, men man bør forlange at Ibsenjuryen åpner sin egen og deltar i debatten.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook