KUNNSKAP: Bent Høie må nedsette en NOU som vurderer ruspolitikken, skriver Aksel Braanen Sterri. Foto: Øistein Monsen/Dagbladet
KUNNSKAP: Bent Høie må nedsette en NOU som vurderer ruspolitikken, skriver Aksel Braanen Sterri. Foto: Øistein Monsen/DagbladetVis mer

En tapt mulighet

Med UNGASS satt FN seg på sidelinja i narkotikapolitikken.

Kommentar

Mange hadde store forhåpninger til FNs spesialsesjon om narkotika (UNGASS). Sist FN-landene møttes for å diskutere narkotika i 1998 var mottoet «en verden uten narkotika», og krigen mot narkotika var i full gang.

I 2016 vet alle at krigen har feilet og at en verden uten rus ikke vil komme. Forbudspolitikken påfører brukere og selgere, for ikke å snakke om alle uskyldige ofre i krigen mellom myndigheter og narkotikakartellene, enorme skader. I tillegg feiler krigen også på sine egne premisser. Bruken går ikke ned, men opp. Straffene fungerer beviselig ikke preventivt. Og rusmidlene blir både billigere og mer potente. Du får altså mer valuta for pengene. Prisen på øl, vin og tobakk har derimot økt.

De siste åra har flere stater begynt å prøve alternative måter å regulere narkotika på. Blant dem er USA, som startet krigen mot narkotika i 1971, og ledet det internasjonale arbeidet. Dette ga håp for at FN ville følge med i tiden. Slik ble det ikke.

USA og EU satte seg på sidelinjen i forhandlingene. Da fikk reaksjonære stater som Russland og Kina styre showet. Små forbedringer ble gjort, men i det store og hele ble det enighet om en videreføring av dagens strenge modell, som blant annet begrenser eksperimenter med regulering av rusmidler.

At landene ikke engang kunne bli enige om et nei til dødsstraff for narkotikaforbrytelser eller ha med begrepet «skadereduksjon», sier alt.

Norge og Bent Høie spilte en relativt progressiv linje i New York. Høie sto på for å sette helse, menneskerettigheter og skadereduksjon i sentrum og for at forbudslinja ikke måtte komme i veien for at pasienter får tilgang på legemidler. Det fikk begrenset gjennomslag.

Høies progressive rolle i New York skyldes ikke at politikken Norge fører er spesielt framoverlent. Trolig er også vår narkotikapolitikk i strid med menneskerettighetene. At Høie kunne klage over manglende satsing på helse og menneskerettigheter, skyldes snarere at mange land fortsatt lever i middelalderen i sitt syn på narkotika.

De virkelige progressive statene er land som Columbia, Uruguay, Mexico, Tsjekkia og Canada. De ønsker en forskningsbasert ruspolitikk som bryter med den feila forbudslinja.

Flere eksperimenter allerede med nye reguleringsregimer. Uruguay legaliserte marihuana i 2014, fire delstater i USA har allerede legalisert og flere er på vei. Portugal avkriminaliserte bruk i 2001, med oppsiktsvekkende resultater.

Det kanskje mest gledelige fra norsk munn var Pompidou-gruppens ønske om en vitenskapelig vurdering av dagens politikk og alternativene fram mot 2019. Det fordrer at Høie selv setter ned en NOU som vurderer dagens ruspolitikk opp mot andre modeller. Det vil trolig bli spikeren i kista for dagens ruspolitikk.

Skal FN unngå å stille seg helt på sidelinja, må noe radikalt skje før landene møtes igjen i 2019.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.