STATSBUDSJETT:
Terje Breivik (V) (f.v), Hans Olav Syversen (KrF), Hans Andreas Limi (Frp) og Svein Flåtten (H) legger fram forslag til statsbudsjett for 2016 under en pressekonferanse på Stortinget mandag kveld.

Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
STATSBUDSJETT: Terje Breivik (V) (f.v), Hans Olav Syversen (KrF), Hans Andreas Limi (Frp) og Svein Flåtten (H) legger fram forslag til statsbudsjett for 2016 under en pressekonferanse på Stortinget mandag kveld. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpixVis mer

En tapt mulighet

Statsbudsjettet er et eksempel på manglende handlekraft.

Meninger

Regjeringen og samarbeidspartiene Venstre og KrF måtte ta natten og hele gårsdagen til hjelp for å få statsbudsjettet i mål. Da var partiene allerede en uke på etterskudd og i helgen var samarbeidsklima spesielt surt.

Med tanke på at vi har en regjering som kronisk unnlater å heve seg opp på det nivået som kreves for å møte de store utfordringene vi står overfor, er vi ikke overrasket.

Å få på plass et statsbudsjett er selvfølgelig ingen enkel sak. Spesielt når fire partier skal få gjennomslag for sine hjertesaker, samtidig som asyltilstrømningen krever ni milliarder ekstra.

Det blir imidlertid vanskeligere enn det trenger å være når enkelte partier ikke er villig til å la kortsiktig velgerfrieri ligge når situasjonen krever det.

Verst er Frp, som har tviholdt på et helt absurd forslag om å gi mer i pensjon til samboende pensjonister. Glem forventningene om økende offentlige utgifter som følge av et ikke bærekraftig pensjonssystem og økende antall asylsøkere, her skal Frp's kjernevelgere få mer.

Heldigvis har Venstre og Krf evnet å dempe et av regjeringens mest avslørende populistiske grep.

Mens millioner av mennesker flykter fra krig, humanitære katastrofer og klimaendringer, varslet regjeringen et kutt i bistanden på 4,3 mrd. De som skulle betale for mottaket av flyktninger til rike Norge var altså verdens fattigste.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bistanden fortjener en kritisk debatt om dens virkninger, men et radikalt kutt med umiddelbar virkning er ikke måten å gjøre det på. Venstre og Krf fortjener honnør for å ha nedjustert kuttet med 2,5 mrd. til 1,8 mrd.

Venstre skal også ha ros for å vri skattene i grønn retning: Økte bilavgifter, en ekstra kostnad på flyreisene og varsel om flere grønne skatter.

I behovet for en grønn omstilling ligger det en god mulighet for å slå to fluer i en smekk. Grønne skatter og avgifter kan både sikre det nødvendige økonomiske handlingsrommet, samtidig som det stimulerer til en nødvendig grønn omstilling av norsk økonomi.

Nå har vi tatt et steg i riktig retning, trolig motivert av behovet for å unngå ytterligere kutt i hjertesakene. Men her burde vi sett så mye mer.

Ni mrd. kroner ekstra er krevende. Men velgerne bør ikke la seg lure til å tro at det er snakk om umulige summer eller djerve grep som er tatt. Det er bare å se til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett. De skaffer ni mrd. kroner ved å foreslå 300 kroner i avgift på alle innenlands flyreiser og det dobbelte på utenlandsreiser.

Men i frykten for å påføre noen en avgift, velger heller våre folkevalgte å ta fra framtidens generasjoner ved å bruke uforsvarlig mye oljepenger. En skulle nesten tro de var immune mot lederskap.