En temmelig krevende svingom

«Bionic Commando» er neppe for alle.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

|||ÅPNE VERDENER i dataspill blir først ordentlig interessante når den du spiller klarer å bevege seg rundt på et vis som er like effektivt som det er underholdende.

I «Grand Theft Auto» har du biler, helikoptre, scootere — med radio. I «Crackdown» hopper du hundremetere av gangen, og i det nylige «inFamous» sklir du avgårde på strømkreftene dine. Moro, alt sammen.

I likhet med sistnevnte spill finner «Bionic Commando» sted i en storby rett etter det store smellet. Men til forskjell fra alle de andre spillene ovenfor, er ikke dette spillet like åpent som man skulle kunne håpe på.

SPILLEVOLUSJONEN har kommet langt siden det opprinnelige NES-spillet fra 1988, men prinsippet er det samme: Med den bioniske armen kan hovedpersonen slynge ut en line mot de mange festepunktene i terrenget, og dermed slenge seg uanstrengt avgårde gjennom ruinhaugen som en høyteknologisk Tarzan.

Dette er ikke noe som gjøres halvautomatisk, som i «Spider-Man»-spillene. Det er derimot en overraskende krevende sikteøvelse som krever at du støtt har tunga rett i munnen. En glipp, og du havner i uløkka — for eksempel i radioaktivt, dødelig vann.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer