Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Debatt: Homoterapi

En terapi som gir depresjon og skam

Det eneste vi vet at konverteringsterapi bidrar til, er depresjon, skam og selvmord.

IMOT: Partileder Kjell Ingolf Ropstad i KrF er mot en utredning om et eventuelt forbud mot homoterapi, men saken er svært betent internt i stortingsgruppa, blant annet fordi den berører trosretten og forbønn. Her er han i debatt med Erna Solberg (H). Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix
IMOT: Partileder Kjell Ingolf Ropstad i KrF er mot en utredning om et eventuelt forbud mot homoterapi, men saken er svært betent internt i stortingsgruppa, blant annet fordi den berører trosretten og forbønn. Her er han i debatt med Erna Solberg (H). Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix Vis mer
Meninger

Å elske er noe av det fineste som fins, og er ikke noe du skal kureres for. Det er heller ikke mulig å kurere. Men det finnes de som tror det. De finnes i noen religiøse miljøer. De finnes sikkert i andre miljøer også. Det er en praksis det er vanskelig å rette lyset mot, fordi det foregår bak lukkede dører. Det foregår i kretser hvor den frie, liberale verdensorden sees på som en trussel.

Det eneste vi vet at konverteringsterapi bidrar til, er depresjon, skam og selvmord.

Høyre, Venstre og Frp er enig om utredning av et lovforbud mot det man kort og konsist kan kalle «homoterapi». Jeg vil rose kulturminister Trine Skei Grande for å bestille utredningen. For meg og oss, er dette en seier, og jeg håper at så mange partier som mulig slutter seg til dette. Det ser det også ut til at de gjør.

En utredning er nødvendig for å finne fram til lovhjemler for et forbud. Konverteringsterapi er en praksis som sannsynligvis bryter med, og kan bryte med, flere ulike lovverk.

For meg handler konverteringsterapi ene og alene om psykiske overgrep. Overgrep fra maktpersoner i miljøer hvor skam og sosial kontroll er framtredende. Overgrep som først og fremst rammer unge mennesker i ei tid i livet hvor det å finne seg selv og hvem man er, er vanskelig nok i seg selv. Ordlyden er klar: dette skal lede til et forbud.

At Arbeiderpartiet, Anette Trettebergstuen og Jon Reidar Øyan ønsker å konstruere en konflikt mot de tre regjeringspartiene, tar jeg ikke så tungt på. Til det er jeg for stor en fag-hag. Det er ikke Høyre, Venstre eller Fremskrittspartiet som er deres motstander eller fiende i denne saken.

En kollega viste meg en facebook-status fra en lokal tillitsvalgt i «Partiet de kristne». «En borgerlig regjering vil utrede forbud mot å hjelpe folk som ber om hjelp», skrev han. Hjelp til hva? Det er slike oppfatninger som eksisterer i de miljøene vi her kjemper sammen mot. Her er vi kanskje ved sakens kjerne, det handler som kjent ikke om at noen som «ber om hjelp, skal få hjelp.

Det handler om unge mennesker som blir presset til å motta terapi for noe som ikke kan eller skal korrigeres. Fra autoritetspersoner som legger fram utfrysing, skam og helvete som det andre og utelukkende alternativet. Det er Anette, de andre partiene på Stortinget, og jeg enige om. Det er disse meningene som er vår felles fiende.

PRIDE: Dagbladets reporter reagerer på hvordan folk endrer oppfatning av ham så snart de finner ut at han er sammen med en mann. Video: Emilie Rydning / Ørjan Ryland / Dagbladet Vis mer

Dessverre er jeg ikke sikker på om et lovforbud hjelper oss hele veien til målet. Når praksisen foregår i lukkede miljøer, er det vårt felles ansvar å si ifra når vi hører om ting som ikke er bra, eller som i framtida vil være i strid med loven.

Det er religiøse lederes ansvar. Det er fastleger og læreres ansvar, det er ditt og mitt ansvar. Det handler om unge menneskers liv og helse, og retten til å elske den man vil.