MYE SKRIK OG LITE ULL: Vidar Magnussen er morsom, men Stavangers «Peter Pan» føles fattigslig og lite eventyrlig. Her med Henrik Horge som Kaptein Kron. Foto: Emile Ashley/Rogaland Teater.
MYE SKRIK OG LITE ULL: Vidar Magnussen er morsom, men Stavangers «Peter Pan» føles fattigslig og lite eventyrlig. Her med Henrik Horge som Kaptein Kron. Foto: Emile Ashley/Rogaland Teater.Vis mer

En tiggeropera

«Peter Pan» hevder å foregå i Aldriland, men vi føler oss aldri langt fra Breiavatnet.

||| TEATER: «Nå er vi i havfruegrotten!», sier Peter Pan (Vidar Magnussen), og slår ut med armen. Man glipper med øynene. Havfruegrotte? Hvor? Alt som er å se, er det samme golde tregulvet som vi har sett på i en time allerede nå, i naustet på holmen Natvigs Minde utenfor Stavanger.

Jo, vent litt. Der går lokket på den tunge kisten midt på scenen opp, og opp kommer et sølvblondt hode. Det viser seg å tilhøre en oppblåsbar sexdukke med påtredd fiskehale. Noen av barna i publikum ler. Andre ser spørrende opp på sine nølende foreldre. Denne anmelder tenker at noen, hvem som helst, burde gitt denne oppsetningen av «Peter Pan» litt mer penger å rutte med.

Skilsmissebarnet Wendy
Stavangers «Peter Pan» er oppdatert og flyttet langt vekk fra den pastellfargede viktorianske pynteligheten som åpner boken og filmen. Wendy (Marte Mørland) har caps og tannregulering og en far som bare vil være sammen med et utyske av en ny kjæreste.

Peter Pan, som bryter seg inn på soverommet hennes iført sjaskete grønn velurdrakt, svømmebriller og supermanntruse og kjører henne vekk på en sekketralle, virker knapt som noen høyreist redningsmann, men Wendy faller likevel bums i bakken.

Original Peter
Mørlands Wendy lener seg for tungt på grimaser og en stemme som sklir opp på skingrende topper. Hun blir for mye av en parodi og føles ikke levende. Magnussen gir sin Peter Pan den samme særegne komiske uforstyrrelighet han har brakt til flere av sine tidligere roller. Verden virker stadig mer absurd stilt overfor Magnussens stenansikt, og hans Pan er original og morsom.

Også Christian Eriksens vrikkende styrmann Smisk og Vegar Hoels oppmerksomhetssyke Tingeling blir publikumsfavoritter, og mye av den upretensiøse og ofte oppfinnsomme humoren treffer det unge publikummet den skal.

Vulgære vitser
Men det at samtlige rollefigurer er skikkelser vi er ment å le av, og lite annet, er et av valgene som gjør at «Peter Pan» ikke fungerer som helhet. En del av vitsene fremstår som for vulgære for en familieforestilling, og regissør Trond Fausa Aurvåg klarer ikke å få den skipsdekkformede scenen på Natvigs Minde, som var et overbevisende skip i «Skatten på sjørøverøya» i 2008, til å bli et annet og mer lokkende sted med de sparsommelige midler han har til rådighet.

Stavangers «Peter Pan» virker fattigslig. Den finnes ikke eventyrlig. Den eier ikke alvor. Og at selv om Peter bedyrer at vi befinner oss i Aldriland, føler vi oss aldri langt fra Breiavannet.

Anmeldelsen er basert på generalprøven.