TILSTÅELSE: Jeg ser på den type TV. Sånn med sykdommer og inkassokrav.  Foto: Bjørn Langsem / DAGBLADET
TILSTÅELSE: Jeg ser på den type TV. Sånn med sykdommer og inkassokrav. Foto: Bjørn Langsem / DAGBLADETVis mer

En tilståelse fra en tv-seer

Et slags forsvar for sosialpornografien på TV.

Meninger

Vi har alle våre skitne hemmeligheter. Ting vi ikke vil at andre skal vite om. Min er å se på andres undergang. Jeg heter Oda og jeg ser på sosialpornografi på tv.

Hoarders, ekstrem opprydding, pinlige sykdommer, tenåringsmødre og luksusfellen. Det slukes rått. Jeg finner gamle episoder av de strenge damene som vasker helt horrible hus på Youtube.

Dramatisk musikk. Nærbilde av tiår med oppsamlet smuss. Med pute å gjemme meg bak og hurtigtast klar i fingrene for å lukke vinduet - i tilfelle noen kommer inn og ser hva jeg gjør.

Skyldfølelsen har grunnlag i en selvinnsikt. Jeg vet jeg er et dårlig menneske. Jeg bruker andre til å føle meg bedre. Jeg er muligens ikke den stolteste husmor, men jeg ville ikke fått bli deltaker på vaske-dokumentar-tv.

Ingenting kurerer følelsen av å ha brukt litt vel mye penger på ny teknologi som en episode av Luksusfellen. Som en kjenner leter jeg meg fram til de med bilinteresserte deltakere. De er best.

Produsentene vet hva de gjør. Pinlige sykdommer får gå på statskanalen fordi de har et ferniss av folkeopplysning. Dr. Christian informerer med vennlig stemme om kosthold, vaginose, tarmkreft, og ved ett tilfelle store oppblåste bilder av folks bæsj. «Hva kan denne teksturen her være et symptom på?» spør han deltakerne.

Dette er folkehelse må vite.

Hvem vet, kanskje sykdoms-tv sine lokkende bilder har ført til at noen har tatt en ekstra tur til legen? «Luksusfellen» hevder selv at de har vanskeligheter med å finne deltakere nå, og legger håpefullt til at det sikkert er fordi programmet har lært opp folket. I USA mener produsentene av «Unge mødre» at de har avskrekket ungdommer fra tidlig graviditet.

Så vår samvittighet er lettet. Det hele er i det godes tjeneste. Rent ut lærerikt faktisk, om vask, økonomi og helse. Det burde ikke være flaut i det hele tatt.

Men «Newton»s pubertetsserie beholder jeg puta for, altså. Folkehelse eller ei. Noen ting burde ha en øvre aldersgrense.