«Vi er møkk lei av å få hverdagen ødelagt. Gang på gang.»

En togpendler knytter neven

Jeg er egentlig en mild togpendler. Men nå er grensen nådd. Som tusener andre knytter jeg neven mot Vy og halehenget av utskilte togselskaper. Vi vil ikke lenger få hverdagen ødelagt av tog som ikke kommer og funksjoner som ikke virker. Rydd opp!

DET SOM MÅ GJØRES: Sveiser Staffan Olofsson fra Baneservice legger til noen cm med stål i togskinnene sør for Ski stasjon. Investering og vedlikehold er det viktigste for jernbanen. FOTO: Heiko Junge/NTB Scanfoto
DET SOM MÅ GJØRES: Sveiser Staffan Olofsson fra Baneservice legger til noen cm med stål i togskinnene sør for Ski stasjon. Investering og vedlikehold er det viktigste for jernbanen. FOTO: Heiko Junge/NTB ScanfotoVis mer
Kommentar

Først var det en hel sommer med buss for tog og uendelige reisetider. Så kom hverdagen igjen, åpenbart nokså uventet for Vy og Bane Nor. I hvert fall ble trafikken lunefull og reisen spennende som et kasino du alltid taper i. Det ble bortimot full stopp på deler av landets mest trafikkerte strekninger. Etter flere dagers feilsøking ble problemet løst: Jernbanen hadde en skrue løs. Bokstavelig talt. Da slo lynet ned og jernbanens problemer lammet resten av transporttilbudet i og rundt hovedstaden. Mange kom seg ikke hjem.

Nå står folk i en ny kø: Passasjerer som har lagt ut penger for alternativ transport, må belage seg på ventetid opp til én måned før de blir betalt tilbake, skriver NRK. Samtidig er Komfort avviklet på de travle strekningene på Østlandet og erstattet med bestilling av sete. For en tusenlapp i måneden kan du aller nådigst få sitte. Hvis du finner den riktige vogna og setet.

Som togpendler fra Vestfold til Oslo tilbringer jeg rundt to og en halv time på sporet og på stasjonene nesten hver arbeidsdag. I tillegg kommer reisen til og fra toget i hver ende av reiseruten. I løpet av et år blir det rundt 30 000 reisekilometer med tog.

Det har ikke vært noe dårlig liv. Jeg liker tog og den friheten det gir til å lese, jobbe eller bare slappe av. Vy har også et personale på togene de kan være stolte av, og som enkelte passasjerer burde behandle på en bedre måte.

Men det går nedover. Gal vei. Jernbanen er i en farlig skvis: Mye gammelt utstyr, manglende vedlikehold og økende trafikk. Før det er bygd en ny tunnel under Oslo, er det ikke plass til flere tog. Men antall passasjerer vil likevel øke, også fordi Oslo vil ha et bedre bymiljø og presser ut bilene. Jeg har allerede observert utviklingen gjennom fem år: Det er blitt trangere, vanskeligere å få sitte, hyppigere forsinkelser og stemningen om bord blir raskt amper.

Det vil ta mange år før jernbanen er skikkelig på sporet og kan betjene de reisende på en ordentlig måte. Men det er noen oppgaver det ikke er noen grunn til å vente med. Jeg har ennå til gode å oppleve ett transportselskap som tar informasjon på alvor. Det finnes knapt noen mer informasjonssulten folkegruppe enn passasjerer som lurer på hva som har skjedd med toget, flyet eller bussen. Alle har egne liv med planer som var basert på denne reisen.

Og likevel er svaret alltid – nesten uten unntak – fomling, uklare beskjeder eller taushet. Det virker som om Vy har et grunnleggende kompleks, en uhelbredelig sykdom, når det gjelder å fortelle tingene som de er. Eller de mangler interne og effektive kommunikasjonskanaler med tydelig ansvarsfordeling. Når jeg står der i regnet og den elendige, skrapende høyttaleren er taus, får jeg lyst til å brekke opp en sville og gå løs på stasjonsbygningen. Det kan da ikke være umulig å være åpen i en krevende situasjon? Vi forstår at ting kan gå galt, utstyr svikte, mennesker gjøre feil eller ikke vite nok. Men ikke at vi skal behandles som uvitende kveg.

TOGTRØBBEL: Passasjerer venter på taxi på Oslo S. Kraftig lyn og torden skaper togkaos på Østlandet. En rekke tog ble innstilt torsdag morgen. Video: Malene Storrusten / Dagbladet TV Vis mer

Uvilligheten til å gi sikre og fyllestgjørende opplysninger viser seg også i reiseinformasjonen. Mange stasjoner har ikke elektroniske vognanvisninger, og de som er mangler vognenes nummer. Det er ikke uvesentlig om du har plassbillett, barnevogn, mye bagasje eller bare en dårlig rygg. Perrongen er like lang som en fotballbane

Et annet punkt er togets wi-fi som Vy ofte skryter av fordi det er «gratis». Det er bare søppel. På et nesten tomt tog kan du kanskje få noe ut av det, men hvor ofte kjører du glisne tog? Ellers bidrar NSB mest til å blokkere andre former for internettilgang.

Sikker tilgang på nett er ingen luksus eller noe ekstratilbud. Det er en integrert del av en moderne reise. Særlig gjelder det jernbanen som gir passasjerene tid til å jobbe, lese eller la seg underholde. Men det er ikke prioritert. Det er ikke lenge siden det kom fram at deler av systemet kollapset på grunn av alderdom.

Det kommer Vy også til å gjøre om selskapet ikke får opp regulariteten og servicen overfor de reisende. Før hadde NSB et stolt slagord: «Det går alltid et tog». Nå går det kanskje et tog.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.