En tragisk bokhylle

I min familie leste far ofte høyt. Jeg husker godt «Frendeløs», hvor alt bare ble tristere og tristere, og vi gråt og gråt.

Etter slik høytlesing i hjemmet, fikk Andrine Sæther (35) hangen til ulykkelige skjebner. Hun har blant annet konsumert historiene til Sylvia Plath, poeten som skrev sinte og fortvilte dikt og som tok livet etter seg etter å ha blitt bedratt, Hitlers elskerinne Eva Braun og Kathryn Harrison. Sistnevntes «The Kiss» handler om forfatterens egenopplevde incestovergrep.

- Boka tok meg ikke helt, men jeg leste den for å forberede meg til et stykke på Nationaltheatret der et av temaene var det incestuøse. Biografien «Birthday Letters» om Plath var veldig bra. Eva Brauns liv er spennende. Hun er blitt beskrevet som uintelligent, men tenk på hva den dama må ha fått med seg.

FLERE TRAGISKE SKJEBNER finnes mellom svenske permer. Torgny Lindgren skriver om ubesvart kjærlighet og en albino som soler seg til døde i «Ljuset». Stig Dagerman om å miste et barn.

- Jeg har forresten ikke bare tragiske bøker. Jeg finner mye morsomt både hos Johan Borgen, Milan Kundera og Knut Hamsun. «Lillelord» er en stor bok, det samme er «Tilværelsens uutholdelige letthet» og Hamsuns «August» er fornøyelig.

Men den aller beste er enda en svenske, Jan Stenmark og «Detta har hänt». Det handler ikke akkurat om alpint.

Han blander tekst og foto og fanger situasjoner i hverdagen på en fantastisk god måte. Faller du for humor av typen «Som nekrofil var jeg mest interesert i hennes fremtid», er det bare å plukke fram Stenmark.

Artikkelen fortsetter under annonsen

ANDRINE SÆTHER ER KRIMMENS førstedame på film, hun har spilt i «Salige er de som tørster», «Blind Gudinne», «Cellofan - med døden til følge» og i slutten av oktober er hun premiereklar med «Evas øye».

- Krim leser jeg lite, det samme med science fiction. Men jeg har noe av Anne Holt og Karin Fossum. Men den aller beste er Kerstin Ekmans «Hendelser ved vann». Den var spennende, og vanskelig å ta øynene fra.

Sæther spiller en klumsete mor i «Sofies verden», så boka har hun kanskje nilest?

- Jeg vet ikke helt hvor den er, og jeg må tilstå at jeg ikke har lest hele...

DONALD DUCK OG Larsons gale verden er det også plass til i en av Andrines tre hyller.

- Andeby var morsommere før, figurene er blitt tykke og kjedelige, det samme er tegningene. Da er Mette Hellenes og hennes Kebbevenner en annen tegnehistorie. Hun tar jentelivet rått på kornet, og har ikke fått den oppmerksomheten hun burde, mener en bestemt Sæther.

- Apropos jenteliv. Har du lest de nye feministenes kamprop «Fittstim» og «Råtekst»?

- Ja, hun jeg bor med har dem. Først var jeg skeptisk, var lei av å høre om slanking og mangel på selvtillitt, og det er synd at det tar så mye tid. Men så tenkte jeg at disse emnene er reelle, det er det dagens kvinner er opptatt av.

Helt nederst i den største hylla, som er plassert ved senga, står en yoga-bok. Ikke helt utslitt.

- Den er veldig 70-tall, sier Andrine og blar til kapitlet om hatha-yoga.

- Her står det hvordan man skal utføre neseskylling med te.

Men alternative metoder er hun ikke helt imot.

- Jeg har lært meditasjon. Det funket bra en stund. Jeg sto opp klokka 6.30 og hadde en rolig start på dagen og fikk puste skikkelig. Men det sklei ut etter hvert. Jeg klarte ikke å slappe av i 20 minutter om morgenen, jeg blei stressa etter ti.

ANDRINE SÆTHER HAR FÅTT mye pes av venner som mener hun ikke har nok korrekt litteratur. Det kan Bokettersynet vanskelig skjønne. Med blant annet litteraturvitenskap fra Blindern og tre år på teaterhøgskolen har hun nok sider med blant annet Tolstoj, Ibsen, Dante, Jung, Solstad, Sartre, Kafka, Camus, Bukowski, Borgen og Orwell. Nye norske forfattere er hun også glad i.

- Jon Fosse, Kyrre Andreassen, Karl Ove Knausgård, Hanne Ørstavik og Johnny Hallberg er virkelig gode.

Den verste boka Andrine har lest, vil hun ikke si. For den er nemlig også norsk.

- Det er et lite land, og jeg vet hvor ekkelt det er å lese dritt om seg selv.

STENMARK: Skuespiller Andrine Sæther setter pris på svensker. Her med favoritten «Detta har hänt» av Jan Stenmark.