STERK KOST?: «IKKE(!!!) se denne alene!» advarer Filmweb om traileren til «Insidious 4: The Last Key». Video: United International Pictures Vis mer Vis mer

Anmeldelse: «Insidious: The Last Key»

En tredjerangs cash in-grøsser som er mye bedre enn den burde være

Det fjerde kapittelet i «Insidious»-sagaen er halvveis til en virkelig god film.

FILM: Hva skal man forvente av en oppfølger til en prequel til et par eksepsjonelt suksessfulle amerikanske lavbudsjettsgrøssere hvis hovedrolleinnehavere for lengst har forlatt franchisen? Avhengig av hvordan man ser den, er Adam Robitels «Insidious: The Last Key» enten en stemningsfull og uforutsigbar spøkelseshistorie som skjemmes av en klisjépreget rammefortelling og malplassert sketsjekomikk eller et tredjerangs cash in-prosjekt som er langt bedre enn det burde være.

Insidious: The Last Key

4 1 6

Grøsser

Regi:

Adam Robitel

Skuespillere:

Lin Shaye, Leigh Whannell, Angus Sampson, Tessa Ferrer m.fl.

Premieredato:

5. januar, 2018

Aldersgrense:

15 år

Orginaltittel:

Insidious: The Last Key

«Her er saa underligt.»
Se alle anmeldelser

Dvelende
I likhet med Leigh Whannells «Insidious 3» er «The Last Key» en stillferdig og genuint underlig film med Lin Shaye i hovedrollen som den synske Elise Rainier. Denne gangen lokkes hun tilbake til huset der hun vokste opp sammen med en voldelig far og en kjeller full av spøkelser, og det viser seg raskt at barndomshjemmet ikke har blitt spesielt mye triveligere med årene.

Som forløperen er den en film uten verken filmstjerner eller en minneverdig historie, og i likhet med Whannells film henter den mer inspirasjon fra dataspill enn moderne grøssere. Antallet jumpscares holdes på et minimum, og når filmen gir seg hen til lange, dvelende scener hvor rollefigurene utforsker skyggedimensjonen der demonene kryper inn i vår egen verden, går tankene til sein David Lynch.

«Insidious: The Last Key» er med andre ord en salig røre, men på sitt beste byr den på øyeblikk av vaskeekte filmpoesi. Grøsseråret 2018 begynner bra.