Olav Terjeson Sandnes er sjefredaktør og administrerende direktør i TV 2. I dag ble det besluttet at kanalen ikke søker om å bli allmennkringkaster.
Foto: Paul S. Amundsen / NTB scanpix
Olav Terjeson Sandnes er sjefredaktør og administrerende direktør i TV 2. I dag ble det besluttet at kanalen ikke søker om å bli allmennkringkaster. Foto: Paul S. Amundsen / NTB scanpixVis mer

En trist dag for norsk språk og kultur

Linda Hofstad Helleland kan bli kulturministeren som avviklet kommersiell allmennkringkasting i Norge.


Meninger

Klokken fire i dag ble det klart at TV2 ikke søker på den nye TV-avtalen til regjeringen, og at heller ingen andre mediehus hadde funnet grunn til å søke på avtalen. TV2s avtale om å være kommersiell allmennkringkaster går ut ved nyttår. Dersom ingenting skjer, vil NRK være alene om å drive allmennkringkasting på TV i Norge neste år.

Hvorfor er det ille?

Jo, fordi vi risikerer at TV2 slutter med de gode nyhetssendingene sine, og at et redaksjonelt miljø som er bygget opp gjennom år, går i oppløsning. Fordi det trolig blir mindre norsk innhold og mer innkjøp av billige programmer fra utlandet. Og fordi mer av, om ikke hele, TV2s produksjon antakelig blir flyttet fra Bergen til Oslo. Slik skrumper mediemangfoldet, og enda mer av det vi seere blir tilbudt, er produsert innenfor en liten radius i hovedstaden. Dette vil først og fremst merkes av folk i distriktene, av barn og unge og av alle som bryr seg om norsk film og tv-drama. Det er trist at regjeringen ikke er opptatt av at folk i hele landet og i alle aldre skal ha et godt tilbud utenom NRK.

At vi også har en kommersiell allmennkringkaster, har vært en styrke for Norge. TV2 har siden oppstarten i 1992 bidratt til mangfold og konkurranse, og til at det er bygget opp et stort og kompetent mediemiljø utenfor Oslo. Kompetansen som ligger i NRK og TV2, og konkurransen dem imellom, bidrar til et mer nyansert nyhetsbilde og til store opplevelser for befolkningen. Mammon, Frikjent, Skam og Okkupert er eksempler på at Norges dramaproduksjon er i internasjonal klasse. Norge er også blant de beste i verden når sportsarrangementer skal produseres på TV. Konkurransen mellom de to allmennkringkasterne gjør at det de lager, blir stadig bedre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I vår jobbet Stortinget iherdig for å få til en avtale om allmennkringkasting som skulle sikre at vi beholder to allmennkringkastere i landet. I avtalen slo vi fast at en kommersiell allmennkringkaster skal ha hovedkontor og nyhetsproduksjon i Bergen, og vi forventet at kulturministeren ville lyse ut en avtale som TV 2 fant grunn til å søke på. Skuffelsen var derfor stor da avtalen kom, og vi kunne registrere at regjeringen ønsket seg en tv-kanal strippet for kvalitetene som kjennetegner en allmennkringkaster. Borte var kravet om norskspråklige programmer til barn og unge. Borte var kravet om økonomisk bidrag til produksjon av norsk film og drama og kravet om både nynorsk og bokmål i sendingene. De eneste betingelsene som sto igjen, var daglige nyhetssendinger, egen nyhetsproduksjon og hovedkontor i Bergen.

Det var altså ikke en allmennkringkaster kulturministeren søkte etter. En allmennkringkaster skal bidra med et bredt programtilbud som hele befolkningen kan ta del i. De nasjonale allmennkringkasterne har også ansvar for å hegne om norsk språk og kultur og for å være en arena for samfunnsdebatt.

Når kravlisten har krympet og oppgaven tilsynelatende har blitt enklere for TV2, kan det se underlig ut at mediehuset velger å ikke søke. Det har i stor grad med økonomi å gjøre. Det koster å lage egne nyheter, å ha journalister parat i hele landet og å ligge i forkant på utvikling. Det må noen betale for. Og i en mediebransje der internasjonale aktører tar en stadig større del av kaka, annonsekronene blir færre og kampen om publikum hardere, mener Arbeiderpartiet det er en nasjonal oppgave å gjøre det vi kan for å hegne om mediemangfoldet. For en av årsakene til at Norge i dag er et av verdens mest åpne og velfungerende demokratier er nettopp mediemangfoldet, og her spiller allmennkringkasting en vesentlig rolle. Stortinget ble derfor i vår enige om å be regjeringen vurdere hvordan deler av kostnadene som er forbundet med det å være kommersiell allmennkringkaster, kunne bli kompensert. Denne vurderingen har vi foreløpig ikke hørt noe om, og TV2 ønsker åpenbart ikke å ta risikoen som ligger i å vente på kulturministeren.

Kritikerne hevder det er feil å støtte en kommersiell allmennkringkaster økonomisk. Da ser de bort fra verdien i å ha to allmennkringkastere i landet. Og de ser bort fra at det koster penger å være allmennkringkaster.

Mediemangfoldet er allerede under press, og mange mediebedrifter sliter med å holde seg flytende. Svaret på utfordringene i mediebransjen er ikke å svekke våre viktigste felles møteplasser, men å gjøre det vi kan for å bevare mangfoldet. Derfor forventer Arbeiderpartiet at regjeringen innser at den har utøvd dårlig politisk håndverk og snarest utlyser en ny tv-avtale som i realiteten innebærer kommersiell allmennkringkasting.