En triviell historie

For 20 år siden satt noen godt fordrukne menn på en pub i Canada, og prøvde å sette hverandre fast med trivielle spørsmål. Det forandret livet deres.

Det endte nemlig med at de laget verdens nest mest solgte brettspill, Trivial Pursuit.

Karene hadde lenge utfordret hverandre med trivielle likegyldigheter, men etter hvert begynte en idé å ta form i hodene deres.

- En dag foreslo jeg at vi skulle lage et spill og tjene noen penger på all den likegyldige viten vi satt inne med, sier Chris Haney i dokumentaren «A Million to One».

Et utkast til brettspillet ble tegnet ned på en pappbit, og fire menn sa opp jobbene sine for å satse alt på spillet.

Resten er en historie om 34 personer som investerte i ideen og ble millionærer.

POP I NORD:

Dagbladet har i ett år trykt et spillekort hver dag. Samtidig som du har kunnet teste dine egne ferdigheter, har kjente ansikter blitt satt på prøve.

De finurlige spørsmålene engasjerer mange. Enten det er rundt et kafébord eller på hytta.

- Sett i forhold til innbyggertall selges det flere ganger så mange spill i Norden som i resten av Europa. Kanskje på grunn av de lange vintrene våre, sier produktsjef Michael Vanting i Hasbro Nordic, som distribuerer spillet over hele verden.

PÅ KAFEEN:

- Dette burde du vite, sier Tonje Baardsen (21).

Henriette Fjørtoft (24) har akkurat blitt spurt om når det for første gang i verden ble kåret en trampolinemester.

- Hvorfor i alle dager burde jeg vite det?

Hun bøyer hodet bakover og drar seg litt i håret. Tonje og Sol Maiken Boldevik (21) holder pusten - det står tross alt om et kakestykke. Henriette kan ikke svaret, og venninnene ler. Jentene er enige om at dette slettes ikke var noe Henriette burde vite.

Venninnene sitter rundt et bord på Studentersamfunnet på Høgskolen i Oslo. De er akkurat ferdige med dagens lærerstudier, men har fortsatt et kunnskapsoverskudd de må få utløp for.

ALTERNATIVE METODER:

De fire hjernene bak Trivial Pursuit jobbet ikke som alle andre gründere, og konfronteres stadig med sine alternative inspirasjonsmetoder.

- Folk hadde et bilde av oss som hardtdrikkende, ville menn - og det var jo sant, sier John Haney.

Og omgivelsene var like gjerne brune barer som solfylte strender. Eller strippebuler.

- Altså, vi holdt ikke alle møtene våre på strippeklubber. Vi gikk kanskje innom i lunsjen eller etter at arbeidsdagen var over. Hvis vi en sjelden gang eller to var på podiet, var det bare for å vise vår respekt for dem som opptrådte, sier Scott Abbott.

Men selv om de koste seg, jobbet også Canadas mest kjente ølhunder hardt. De fire partnerne skrev på egen hånd de 36000 første spørsmålene.

Ett år etter lanseringen hadde 20 millioner solgte spill sørget for at Trivial Pursuit ble historiens hurtigst selgende spill. Og per i dag er det verdens nest mest solgte brettspill - etter klassiske Monopol.

SOLGTE SEG UT:

Etter en oppoverbakke kommer som regel en nedoverbakke. Og den kom også for de trivielle kanadierne. Flere av investorene brukte opp pengene sine, og noen våknet opp uten jobb. For enkelte endte det i en tragisk virkelighet med rusmisbruk og store pengeproblemer.

- Det morsomme er forsvunnet. Det var fett da vi kunne kjøpe tolv øl i stedet for seks uten å tenke på prisen. Nå bruker vi plutselig 2000- 3000 dollar på shopping i løpet av en dag. Du mister kontrollen, sa Chris Haney på slutten av 80-tallet.

Et Trivial Pursuit-cruise ble den siste reisen til gjengen. De solgte rettighetene til spilleventyret, og nå lever TP av seg selv.

TAR KAKA:

På Studentersamfunnet kriger jentene om å få flest kakebiter.

- Vi gjør det litt for å brife, sier Henriette.

- Og for å teste kunnskapene våre, sier Tonje.

- Men det aller viktigste er det sosiale, konkluderer Henriette.

SPØRSMÅLSMORO: Henriette Fjørtoft (24), Tonje Baardsen (21) og Sol Maiken Boldevik (21) spiller Trivial Pursuit etter skoleslutt. Det er viktig å vinne, men viktigst å ha det gøy sammen.<!--/BTEK0--><!--BTEK1-->
JAKTET PÅ DET TRIVIELLE: John Haney, Scott Abbott, Chris Haney og Ed Werner feiret suksessen lenge, helt til de ikke orket mer.