For et halvt år siden skrev jeg i en kronikk i Dagbladet: «DNB sluser penger gjennom Luxemburg for å redusere bidraget til fellesskapet. Det er kløktig, gjort etter lovboka ved hjelp av skarpskodde jurister.»

Dagen etter kom svaret fra en i bankens toppledelse. I kortform: «Krimforfatter Sidsel Dalen må lære seg å skille mellom fakta og fiksjon.»

Det ble startskuddet for grundigere research. Et par måneder senere flyttet jeg til Oxford for å studere såkalte «skatteparadiser», et offshore-system som spesialiserer seg på null eller lav skatt, og hemmelighold.

Demokratiet har enkelte kjennetegn, som at loven skal være lik for alle. Men den er ikke det når bare noen få har tilgang på et internasjonalt system hvor man slipper unna skatt: Det betyr større press på menneskene som skal dekke offentlige utgifter over skatteseddelen, og konkurransevridning hvor mindre bedrifter er den tapende part. Det bidrar til økte forskjeller i samfunnet.

Vel så viktig: Transaksjoner i offshore-systemet gjør det mulig å skjule overføringer av penger og eierskap knyttet til kriminalitet, korrupsjon og brudd på menneskerettigheter.