Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

En trygg fremtid krever handling

NÅR REGJERINGEN IDAG

legger frem Perspektivmeldingen løfter vi blikket inn i de neste 50 årene og analyserer de viktigste utfordringene fremover. En ting er helt klart; aldringen av befolkningen vil kreve tøffe tak for å opprettholde vekstevnen i norsk økonomi og sikre velferden. Selv om vi har et bedre utgangspunkt for å takle disse utfordringene enn mange andre land, er evne og vilje til å foreta riktige politiske valg nå helt nødvendig.

Perspektivmeldingen er den første i sitt slag, og erstatter de tidligere langtidsprogrammene. Meldingen gir ikke i seg selv svarene på utfordringene. Men Regjeringens arbeid for å fremme økonomiens vekstevne og konkurransekraft, modernisere offentlig sektor, styrke deltakelsen i yrkeslivet og reformere pensjonssystemet er viktige svar på meldingens utfordringer.

NEDGANG I FØDSELSTALLENE

gjennom forrige århundre og økning i forventet levealder gir en sterk vekst i andelen eldre i befolkningen fra rundt 2010. Da folketrygden ble innført i 1967 var det 18 personer over 67 år for 100 personer i yrkesaktiv alder. I dag er det 21, men gjennom de neste 50 årene ligger det an til at dette tallet kan bli doblet. Utfordringene ligger med andre ord foran oss, og de er dramatiske.

Aldringen av befolkningen har to spesielt viktige konsekvenser. En mindre andel av befolkningen er i arbeid, og offentlige utgifter øker i forhold til den samlede verdiskapingen. Selv om yrkesdeltakelsen i Norge er høy, er gjennomsnittlig arbeidstid lav. Antall arbeidstimer pr. innbygger er på linje med gjennomsnittet for de gamle EU-landene. Utviklingen de siste tiårene har gått i retning av at vi i gjennomsnitt arbeider færre timer pr. år, og færre år i løpet av livet. Dette understreker at det å opprettholde stor nok arbeidsinnsats vil være en sentral utfordring fremover.

Selv om oljevirksomheten har gitt et betydelig løft til norsk økonomi de siste tiårene, utgjør produksjonen i Fastlands-Norge rundt 80 prosent av vår samlede verdiskaping. Denne andelen vil øke etter hvert som utvinningen av petroleum gradvis avtar. Å sikre vekstevnen i fastlandsøkonomien vil derfor være avgjørende. Vi må utvikle og ta i bruk ny teknologi, nye produkter og nye organisasjons- og arbeidsformer for å øke verdiskapingen. Den økonomiske politikken i vid forstand må legge til rette for innovasjon, omstilling og effektivisering både i næringslivet og i offentlig forvaltning. Arbeidsstyrkens kompetanse er også svært viktig for vekstevnen. Det må derfor stilles høye krav til utdanningssystemet.

GJENNOM FOLKETRYGDEN

er grunnpilaren i vårt pensjonssystem offentlig finansiert. Det samme gjelder for mesteparten av helse- og omsorgstjenestene. Aldringen medfører dermed sterk automatisk vekst i offentlige utgifter. Dersom befolkningsutviklingen blir som anslått av Statistisk sentralbyrå, vil en videreføring av dagens pensjonssystem gi en økning av utgiftene til alderspensjon i folketrygden fra 6 prosent av verdiskapingen i fastlandsøkonomien i dag til om lag 16 prosent rundt 2060. Bare å opprettholde velferdstilbudet på dagens nivå anslås å kreve en økning av sysselsettingen i kommunene og i statlige helseforetak på 75 prosent frem mot 2060. En eventuell bedring av helsetilstanden i de enkelte årsklassene, eller en mer effektiv produksjon av tjenestene, vil gi noe mindre vekst i sysselsettingsbehovet. Historisk har imidlertid økningen i ressursbruken i offentlig sektor vært markert høyere enn det befolkningsutviklingen isolert sett skulle tilsi.

MELDINGEN VISER

også at det er en illusjon å tro at oljeinntektene redder oss. Med rimelige anslag på oljeprisene vil en fornuftig bruk av petroleumsinntektene bare gi et beskjedent bidrag til finansieringen av den forventede veksten i offentlige utgifter. Dersom vi skal videreføre dagens offentlige tjenester og møte pensjonsforpliktelsene innenfor de rammene en bærekraftig bruk av petroleumsinntektene setter, står offentlig sektor dermed overfor et stort udekket finansieringsbehov. Finansieringsbehovet er beregnet å øke til om lag 5 prosent av verdiskapingen i Fastlands-Norge i 2050 og til drøyt 8 prosent 2060. Skulle dette dekkes inn gjennom økte skatter, vil det innebære en økning i den gjennomsnittlige skattesatsen på lønnsinntekt med mer enn 10 prosentpoeng i 2050 og 15 prosentpoeng i 2060. Et heldig sammentreff av befolkningsutvikling, oljepriser, realrente, arbeidstilbud, produktivitetsvekst, helsetilstand og uføretilbøyeligheter kan gi et mindre finansieringsbehov enn dette. Men under uheldige omstendigheter kan finansieringsbehovet imidlertid bli langt større.

TILTAK FOR Å STIMULERE

arbeidstilbudet kan gi vesentlige bidrag til å møte utfordringene for offentlige finanser. Tiltak som samtidig reduserer tilgangen til trygde- og stønadsordninger vil være særlig viktige. Arbeidstilbudet kan økes ved at den enkelte arbeidstaker arbeider flere timer pr. uke, utsetter tidspunktet for pensjonering, fortsetter i deltidsarbeid som pensjonist, eller ved lavere sykefravær, redusert overgang til uføretrygd eller tidligere start i yrkeslivet. Endringer av skatte- og pensjonssystemet som øker den økonomiske gevinsten for den enkelte ved å arbeide, er viktige. Dessuten kan det gjøres endringer i systemene for uføretrygd og sykepenger som bedrer incentivene til yrkesaktivitet der dette er et mulig alternativ. Vi må også klare å få flere vanskeligstilte i arbeid og ut av fattigdom.

En vekstkraftig økonomi øker det samlede økonomiske handlingsrommet, og styrker dermed mulighetene for å møte de budsjettpolitiske utfordringene. Sterkere produktivitetsvekst i privat sektor vil imidlertid ikke av seg selv redusere offentlig sektors finansieringsbehov. Når produktiviteten øker i privat sektor, går lønningene opp både i privat og offentlig sektor. Siden pensjonister har samme inntektsutvikling som yrkesaktive, må også pensjonene opp. Dermed øker ikke bare skatteinntektene, men også offentlig sektors utgifter, i takt med produktivitetsveksten. Tiltak som bidrar til mer effektiv produksjon av offentlig finansierte tjenester vil derimot gi et mer direkte bidrag til videreutviklingen av det norske velferdssamfunnet. Dels kan slike tiltak gi grunnlag for bedre tjenester for hver krone som brukes, dels kan de redusere kostnadene ved et godt tjenestetilbud. Innføring eller utvidelse av brukerbetaling kan både bidra til finansiering og til en bedre dimensjonering av tjenestetilbudet.

SELV ER JEG FØDT

i 1950, og inngår dermed i de store fødselskullene fra etterkrigstiden. Med økende gjennomsnittlig levealder vil mange av oss fortsatt være her i 2030. Samtidig har vi i gjennomsnitt høyere utdanning og bedre økonomi enn tidligere generasjoner. Både i kraft av antall og ressurser, kan min generasjon komme til å utgjøre en innflytelsesrik gruppe av eldre. Det blir ikke enkelt å ta fra oss opparbeidede og tilvante velferdsgoder! Analysene i perspektivmeldingen viser tydelig at en videreføring av dagens velferdsordninger vil legge store finansieringsbyrder på fremtidige skattebetalere. For å unngå et økende skattetrykk for husholdninger og bedrifter, med de uheldige virkninger det vil ha for verdiskaping og sysselsetting, er det nødvendig med tilpasninger av politikken allerede nå. En pensjonsreform som sikrer et mer bærekraftig og robust pensjonssystem vil være et viktig skritt i denne retning.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media