FRIGITT I GÅR: Hjelpearbeiderne Qurat-Ul-Ain Sadazai, Glenn Costes, Steven Dennis og norske Astrid Sehl  ble satt fri etter kidanpping i går her lander de på Wilson-flyplassen i Nairobi. (AP Photo/Sayyid Azim)
FRIGITT I GÅR: Hjelpearbeiderne Qurat-Ul-Ain Sadazai, Glenn Costes, Steven Dennis og norske Astrid Sehl ble satt fri etter kidanpping i går her lander de på Wilson-flyplassen i Nairobi. (AP Photo/Sayyid Azim)Vis mer

En trygg havn?

Med de siste kidnappingene er det mye som tyder på at situasjonen i flyktningleiren i Dadaab vil bli ytterligere forverret.

FLYKTNINGLEIRENE i Dadaab i Kenya ble etablert av FN i 1991 for å by på en trygg havn for flyktninger fra konflikten i Somalia. Kidnappingen av hjelpearbeidere fra Flyktninghjelpen på fredag, må ses i lys av den manglende sikkerheten for flyktninger, sikkerhetspersonell og hjelpearbeidere i Dadaab.

I går ble de fire hjelpearbeiderne satt fri, og de er heldigvis i ganske god form etter forholdene. Kenyanske og somaliske sikkerhetsstyrker samarbeidet om redningsaksjonen, sammen med den lokale Ras Kamboni-militsiaen. Dette viser at Kenyas invasjon i Somalia i oktober i fjor har gjort det vanskeligere for kidnappere å passere sikkerhetssonen den kenyanske hæren etablerte i grenseområdene. Men samtidig er den fryktelige sikkerhetssituasjonen i Dadaab en direkte konsekvens av Kenyas militære operasjoner i nabolandet.

Nyheten om kidnappingen var derfor rystende, men ikke særlig overraskende. Hjelpearbeiderne har utvilsomt svært krevende og utrygge arbeidsvilkår, men for den halve millionen flyktninger som bor i Dadaab, er slike vilkår hverdagsliv. Dadaab-leirene ligger i det nordøstlige Kenya, i en provins der etniske somaliere grep til våpen for løsrivelse 1963-1967 («shifta-krigen»). Dette er den historiske bakgrunnen for mangelen på sikkerhet i regionen, og dette har også påvirket leirene.

Etiopia invaderte Somalia i 2006, og siden har antall flyktninger i leirene eksplodert. De er bygget for å huse 90 000 mennesker, men har nå nærmere en halv million innbyggere. Dermed blir Dadaab den tredje største «byen» i Kenya (etter Nairobi og Kisumu), og en av verdens største flyktningleirer. Den ekstreme folketettheten skaper ikke bare store humanitære vanskeligheter, men også enorme sikkerhetsutfordringer. Det er langt fra nok sikkerhetspersonell i leirene, og folkemengden gjør arbeidet deres bortimot umulig. I tillegg kommer det faktum at leirene ligger bare 100 kilometer fra grensen til Somalia, og det er enkelt for folk fra Somalia å ta seg inn i leirene, forsvinne i folkemengden og ta seg tilbake over grensen. Dette gjelder ikke minst Al-Shabaab, som har etablert rekrutteringssystemer i leirene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det rapporteres om stadig økende Al Shabaab-aktivitet i leirene, selv om det ikke foreligger undersøkelser som bekrefter omfanget av dette. Leirene er i ferd med å bli et umulig ansvar for kenyanske myndigheter, og det snakkes stadig mer om å sende flyktninger tilbake over grensa.

På et seminar på PRIO i januar, fortalte Oxford-professoren David Anderson om Kenyas planer for å lage en ny buffersone i Somalia («Azania»). Rapporter fra det kenyanske flyktningkonsortiet tyder på at det planlegges leire for tvangsreturnerte flyktninger i denne sonen. I tillegg til at Daadab er en stor sikkerhetsrisiko i regionen, leter europeiske myndigheter etter måter å stanse flyktningstrømmene til Europa. Derfor er det ikke overraskende at det så langt har kommet få protester fra det internasjonale samfunnet mot disse planene.

Kenyansk militær aktivitet i Somalia kan ha sammenheng med disse planene, og også forsøkene på å sikre et nytt havneanlegg på den populære turistøya Lamu. Den militære tilstedeværelsen har helt klart til hensikt å berolige investorer i Kenya, gitt nærheten til det ustabile Somalia. Myndighetene vil også vise at de ikke har glemt fjorårets kidnappinger av to vestlige turister i Lamu-området og to hjelpearbeidere i Dadaab.

Etter Kenyas invasjon i Somalia i oktober 2011, har Kenya vært utsatt for en rekke mindre bombeangrep i Nairobi, Mombasa og Dadaab. Fredagens kidnapping i Dadaab føyer seg inn i en lang rekke aksjoner i leirene siden kidnappingen av to spanske hjelpearbeidere fra Leger uten grenser i oktober 2011.

Veibomber og landminer (ofte «hjemmelagde» og improviserte eksplosiver) i Daadab-leirene Ifo og Hagadera har tatt livet av mer enn ti kenyanske politifolk og skadet mange. Ledere i flyktningleirene er blitt bedt om å være på vakt for mistenkelige aktiviteter eller gjenstander, og disse lederne har også blitt mål for aksjoner. Mot slutten av fjoråret ble to av dem drept, mens andre måtte flykte etter å ha mottatt trusler. Vanlige flyktninger blir også tilfeldige mål for aksjoner: I mai i år aksjonerte en selvmordsbomber på kvegmarkedet i Dagahaley-leiren, der tre ble drept og mange såret.

Stadig forverret sikkerhet har fått mange organisasjoner til å trappe ned hjelpevirksomheten i Dadaab. Etter kidnappingen i fjor, trakk Leger uten grenser seg helt ut av leirene. Etter en serie bombeaksjoner i desember, ble matutdelingen stanset en periode. Da FNs generalsekretær Ban Ki-moon besøkte Dadaab, dro han ikke inn i leirene, men holdt seg i kvarteret til FNs høykommissær for flyktninger.

Dette sier alt om hvordan FN selv betrakter sikkerhetsnivået i sin «trygge havn». Flyktninghjelpens leder Elisabeth Rasmusson valgte en annen og modigere linje. Men som vi har sett de siste dagene, kan det få konsekvenser. Spørsmålet er hva Flyktninghjelpen nå velger å gjøre med prosjektene sine i Dadaab, som utgjør et av de største hjelpeprogrammene i området.

Det har vært, og er, fint lite trygghet og sikkerhet å finne for flyktningene i Dadaab, og med de siste kidnappingene er det mye som tyder på at situasjonen vil bli ytterligere forverret. Noe må gjøres, og det er tvilsomt om kenyanerne kan makte dette på egen hånd. Spørsmålet blir da hva det internasjonale samfunnet vil og kan foreta seg. Vanskelige beslutninger må fattes, der det skal tas hensyn til sikkerhet, verdighet og integritet, både for hjelpearbeidere, sikkerhetspersonell og flyktninger. Det er ikke usannsynlig at hjelpeorganisasjonene vil trappe ned sin tilstedeværelse i Dadaab ytterligere. Det er også trolig at en flytting av leirene til en ny buffersone på den andre siden av grensa vil få bred støtte. Men dette vil ikke løse problemene til den halve millionen mennesker som trenger beskyttelse i Dadaab.

Oversettelse fra engelsk: Agnete Schjønsby (PRIO)

Følg oss på Twitter