Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Debatt: Barnevernet

En trygghet at noen ser oss i kortene

Det er til det beste for familiene vi møter at de har anledning til å klage på vår behandling.

VANT FRAM I EMD: Saken til Trude ble tatt til behandling i Menneskerettsdomstolen (EMD) i desember 2015. Siden er ytterligere 33 norske barnevernssaker satt under lupen i Strasbourg. Trude vant i september fram i EMD. I denne kronikken skriver to barnevernansatte om krisa i barnevernet. Foto: Siv Johanne Seglem / Dagbladet
VANT FRAM I EMD: Saken til Trude ble tatt til behandling i Menneskerettsdomstolen (EMD) i desember 2015. Siden er ytterligere 33 norske barnevernssaker satt under lupen i Strasbourg. Trude vant i september fram i EMD. I denne kronikken skriver to barnevernansatte om krisa i barnevernet. Foto: Siv Johanne Seglem / Dagbladet Vis mer
Meninger

Dagbladet skriver den 23. oktober om et nytt sjokk for barnevernet etter at sju nye norske barnevernssaker skal til behandling i EMD. Flere stortingsrepresentanter slår nå alarm og sier til Dagbladet 25. oktober at barnevernet er i krise.

FAGKONSULENT: Marit Klemp Stephansen.
FAGKONSULENT: Marit Klemp Stephansen. Vis mer

Vi som jobber i barnevernet ønsker å opplyse Dagbladets lesere om at vi ikke er sjokkerte over dette. Ei heller er vi indignerte, skuffet eller på noen annen måte i motstand på grunn av dette. Når man jobber med så komplekse saker som vi gjør, er det helt naturlig at de mest alvorlige avgjørelsene overprøves. Det er en trygghet for oss at noen ser oss i kortene. Det er til det beste for familiene vi møter at de har anledning til å klage på vår behandling.

KONTAKTPERSON: Ine Haver.
KONTAKTPERSON: Ine Haver. Vis mer

Avgjørelser om å gripe inn i familier med tvang tas ikke av oss som sitter på barnevernskontorene, men av Fylkesnemnda. Det at slike saker overprøves og sees nøye på er i tråd med det helt grunnleggende prinsippet om rettssikkerhet i samfunnet vårt. Vi ønsker å være helt tydelige på at vi vil vite om det dersom vi gjør feil. Vi vil lære av feilene våre, vi vil vite hvis vi kunne gjort noe bedre. Vi ønsker diskusjon rundt barnevernets ansvarsområder og vi som ansatte i barnevernet vil gjerne delta i den diskusjonen.

Samtidig undrer vi oss over det vi opplever som et svært ensidig fokus i Dagbladets vinkling av barnevernet gjennom flere artikler. For oss framstår det som om det som diskuteres både handler om at barnevernet må bli bedre og en diskusjon om hvorvidt vi i det hele tatt skal ha barnevern.

Barnevernet har ikke oppnevnt seg selv i vårt samfunn. For oss framstår det som to viktige, men svært ulike diskusjoner som begge må håndteres på en god måte. Vi vil ta del i begge diskusjonene, men opplever ofte å bli stilt til veggs på bakgrunn av at barnevernet i det hele tatt finnes. Og det er det strengt tatt ikke vi som har bestemt.

Historier om barnevernet selger mange aviser. Vi som jobber i barnevernet savner ofte at flere av de gode historiene kommer på trykk. For det er mange av dem. Forskning viser at så mange som åtte av ti norske familier som mottar hjelp fra barnevernet er fornøyde med den hjelpen de får.

Det finnes mange suksesshistorier i barnevernet. Erna Solberg har tidligere gått tydelig ut med en etterlysning: hun ønsker flere slike suksesshistorier. Vi som jobber i barnevernet ønsker oss det samme, men har gjennom kampanjen #HeiErna stilt spørsmål tilbake til Erna og regjeringen: vi opplever at vi er for få ansatte med for mange saker hver.

Det er vanskelig å skape suksesshistorier når vi ikke har nok tid til å følge opp barna som trenger hjelp. Det samme omhandler familier som er redde for å møte oss, og familier der litt hjelp er alt som skal til for å bedre deres situasjon. Både de alvorlige og de mindre alvorlige sakene vi møter trenger at vi har tid til dem det gjelder. Nok tid til å hjelpe er en vesentlig faktor for at barnevernet skal lykkes.

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) sier til Dagbladet at regjeringen er godt kjent med utfordringene i barnevernet. Han viser til arbeid med ny barnevernlov, kompetanseheving hos ansatte og en fosterhjemsstrategi. Vi i #HeiErna stusser over at Ropstad som barnevernets øverste leder her ikke nevner at han og regjeringen er tydelig orientert om problemene med bemanningssituasjonen i barnevernet. Vi i #HeiErna, Fellesorganisasjonen (FO), barneombudet og flere stortingsrepresentanter har over tid vært tydelige til Ropstad om at det er urealistisk å lykkes med regjerningens mål, uten at det samtidig gjøres et løft for å få flere ansatte. Vi er bekymret over å ha en regjering som ikke lytter til de ansatte som skal forvalte det store ansvaret barnevernet har.

Når vi nå ser et økende antall norske barnevernssaker som behandles i EMD bør vi som samfunn tenke at vi må tilby barn og familier det beste barnevernet som er mulig å få.

Familier i kriser fortjener god oppfølging. De fortjener kompetente ansatte, ryddighet i behandlingen av sakene og at barnevernet har nok tid til å hjelpe dem med det de selv ønsker hjelp til. Lykkes vi ikke med dette risikerer vi økt klagestrøm til EMD i framtida.

Vi håper behandlingen av saker i EMD nå synliggjør hvordan vi kan forbedre oss. Vi håper vi kan lære av tilbakemeldingene fra EMD og lage et bedre barnevern til det beste for barna og familiene. Og vi håper framtidig granskning av barnevernets arbeid i 2019 viser at kommunene og regjeringen prioriterer barna gjennom at barnevernet har nok tid til å forvalte det store ansvaret er gitt til oss.

Vi frykter at barnevernet med dagens regjerning beveger seg i en retning der kvaliteten øker, men tiden til å bruke kvaliteten blir mindre. Vi frykter at vi dermed ikke får et bedre barnevern, selv om mye tyder på at vi trenger det.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media