Terningkast fire: «Pingvinenes marsj 2» er visuelt slående dokumentar som presser livet i Antarktis inn i en naturforståelse med røtter tilbake til «Bambi» i 1942.Vis mer Vis mer

Anmeldelse: «Pingvinenes marsj 2»

En tvilsom dokumentar, men en ganske god barnefilm

«Pingvinenes marsj 2» svøper spektakulære opptak av keiserpingviner i Antarktis i Disney-sentimentalitet og menneskelig psykologi. 

FILM: Den franske dokumentaren «Pingvinenes marsj 2» er kanskje ikke en Disney-film i tradisjonell forstand, men fra og med det øyeblikk logoen til DisneyNature dukker opp på lerretet, er det klart at vi befinner oss innenfor rammene av en naturforståelse som har røtter tilbake til 1942 og David Hands «Bambi». For gjennom de påfølgende 80 minuttene jobber fortellerstemmen – i den norske versjonen Dennis Storhøi – utrettelig for å påtvinge dyrene på lerretet en menneskelig psykologi.

Pingvinenes marsj 2

4 1 6

Dokumentar

Regi:

Luc Jacquet

Skuespillere:

Dennis Storhøi (fortellerstemme), en haug med pingviner

Premieredato:

24. mars 2017

Aldersgrense:

Tillatt for alle

Orginaltittel:

La marche de l'empereur 2

«Naturen i følge Disney.»
Se alle anmeldelser

Spektakulær
Det vil si, i realiteten handler det ikke om å forstå naturen, men om å selge den. Bildene i «Pingvinenes marsj 2» er både vakre og spektakulære, men de kan ikke matche det cinematiske drivet i BBCs «Planet Earth II», og gitt at dette er en helaftens dokumentarfilm, er det forståelig at regissør Luc Jacquet har valgt å fokusere på det intime dramaet mellom foreldre og barn.

Men istedenfor å stole på at fuglenes underlig gjenkjennelige handlingsmønstre er nok til at publikum lever seg inn i dramaet, insisterer Jacquet altså på å menneskeliggjøre naturen hinsides all fornuft. Opptakene av to generasjoner keiserpingviner som valfarter over isen i henhold til en mystisk biologisk programmering er imidlertid såpass fascinerende i seg selv at man nærmest automatisk sjalter ut voiceoveren og den oppløftende orkestermusikken som forstyrrende støy.

Tidstypisk
Ved å insistere på dette menneskelige perspektivet lukker Jacquet filmen istedenfor å åpne opp for en dypere forståelse, og dermed underminerer han dens dokumentariske troverdighet. Som barnefilm er dog «Pingvinenes marsj 2» både effektiv, velfortalt og visuelt forførende, og det er da også blant barnefamilier den vil finne sitt største og mest entusiastiske publikum.

Filmer som bruker dokumentariske opptak til å fortelle helt eller delvis oppdiktede historier er en voksende sjanger, og «Pingvinenes marsj 2» er på mange måter tidstypisk i sin tilnærming til forholdet mellom fiksjon og virkelighet. Og nettopp derfor er det maktpåliggende at at barn som lar seg rive med av Jacquets sentimentale skildring av livet på Sydpolen blir gjort oppmerksom på at dette ikke er naturen forstått som den totale summen av den materielle verden, men naturen ifølge Disney.