DISPENSASJONSORDNING: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen åpner for "friskoler" i to etapper. Først gjennom en dispensasjonsordning på særskilt grunnlag, så mer generelt:  Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
DISPENSASJONSORDNING: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen åpner for "friskoler" i to etapper. Først gjennom en dispensasjonsordning på særskilt grunnlag, så mer generelt: Foto: Jacques Hvistendahl / DagbladetVis mer

En tvilsom oppskrift

Regjeringen har hastverk med å tillate private aktører å starte skoler. Lærerne advarer kraftig mot større innslag av såkalte «friskoler», skriver Stein Aabø.

Kommentar

Nå tukler de med skaperverket igjen, de blå. Mandag varslet kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen endringer i privatskoleloven som innebærer at kravene om et særskilt religiøst eller pedagogisk innhold vil bli fjernet. Et høringsutkast om en midlertidig dispensasjonsadgang fra gjeldende lov er sendt ut på høring. Høringsfristen er 21. februar. Seinere kommer et mer omfattende forslag til lovendring, men det må utarbeides først og gjennomgå en normal politisk prosess. Fordi dette vil ta tid og vanskeliggjøre oppstart av skoler før tidligst i 2016, starter Røe Isaksen med en kjapp unntaksprosess.

Motstandere av åpningen for flere såkalte «friskoler» har det uansett travelt.

Som kjent endret daværende utdanningsminister Kristin Clemet privatskoleloven i samme retning for ti-elleve år siden. Det til tross for at det alt da var solid dokumentasjon på at erfaringene fra økt innslag av private skoler hadde økt forskjellene i de svenske skolene. Det var det svenske Skolverket (tilsvarende vårt utdanningsdirektorat) som konkluderte med at fritt skolevalg hadde økt de sosiale skillene i skolen. Lovendringen gjort av Carl Bildts regjering i 1992 hadde, ifølge Skolverket, ført til økt etnisk, sosial og prestasjonsmessig segregering. Det var etter ti år.

Så, i 2012, lenge etter at de rødgrønne hadde strammet inn privatskoleloven her hjemme, lagde Skolverket nok en gang en omfattende rapport om utviklingen i den svenske skolen. Denne gang basert på 20 års erfaring. Konklusjonene var entydige: «Forskjellene øker mellom ulike skoler». «Skolesektoren har fått et klart tydeligere preg av marked». Og «den gjennomgripende markedstilpasningen viser et broket skolesystem i stadig forandring som det er vanskelig å få oversikt over.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Samtidig vet vi at svenske skoleelever har gjort det stadig dårligere i de internasjonale Pisa-testene. Både rødgrønne politikere og Utdanningsforbundet har påpekt dette. Men alt ser ut til å prelle av. Hovedinnvendingen fra Høyre mot å sammenlikne svenske og norske friskoler er at det i Norge er forbud mot å ta ut utbytte, noe det ikke har vært i Sverige. Et slikt forbud bryter med normal markedslogikk og har vist seg å øke kreativiteten blant de private skoleeierne for å ta ut gevinster på annen måte, også i strid med loven.

Utdanningsforbundet som organiserer det alt vesentlige av norske lærere (153 000 medlemmer) lagde i desember et temanotat om utdanningskvalitet og privatisering. Konklusjonene i notatet er klare: «Fra et profesjonsfaglig perspektiv er det åpenbart at en politikk som vil legge grunnlaget for privatisering og økt innslag av kommersielle krefter i utdanningssektoren vil få alvorlige konsekvenser for grunnleggende forhold knyttet til likeverdighet og kvalitet i utdanningen på samfunnsnivå. Lærernes og elevenes hverdag vil påvirkes gjennom strukturelle endringer som det er vanskelig å reversere på et seinere tidspunkt.»

Forbundet bruker sin tyngde til å varsle om foruroligende konsekvenser av en åpenbart villet politikk. Tannkrem som er klemt ut av tuba er som kjent vanskelig å få tilbake.

For tida går om lag 3 prosent av norske grunnskoleelever i private skoler, mens om lag sju prosent av elevene i de videregående skolene gjør det. I Sverige er tallene henholdsvis 13,3 prosent og 24 prosent. Der eies «friskoler» i økende grad av konserner og i minkende grad av ideelle. I Norge er flertallet av de private skolene dannet på alternativt pedagogisk og religiøst innhold. Dette unntaket gir både et alternativ til den offentlige skolen, samtidig som det begrenser utbredelsen av private skoler på bekostning av private.

KrF inngikk et forlik med de rødgrønne om denne løsningen i 2007, og er også nå uttalt skeptisk til den blå regjeringens forslag om større åpning.

Venstre, det gamle lærerpartiet, er i dette spørsmålet mer «liberal» og kan sikre flertall for regjeringen i Stortinget.

Advarslene vil bli imøtegått, bagatellisert eller tiet i hjel. Det er bare snakk om mattegymnas, og hvorfor ikke, når vi har toppidrettsgymnas? Mange vil være enige med Røe Isaksen om at «vi har et realfagsproblem». Regjeringen vil understreke at det ikke vil bli fritt fram for etablering av nye private skoler. Den vil vise til høringsnotatet hvor dette står. I første omgang skal det bare gis dispensasjon i «særlige tilfeller». Og gikk ikke Stoltenberg selv på den private Steinerskolen?

Reiulf Steen, den gamle Ap-veteranen, skrev for en del år siden følgende: «En felles offentlig skole for alle har vært en bærebjelke i det norske demokratiet.» «Fellesskapet i skolen fører til at barn oppnår en evne til sosial innlevelse som er ukjent i samfunn der skoletilbudet er lagdelt.» Det gjelder fortsatt, inntil videre.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook