«En typisk kvinnelig forfatter»

LITTERATUR: Merethe Lindstrøm har skrevet novellesamlingen «Gjesten». Det er en god bok, skal man tro kritikerne Terje Stemland i Aftenposten og Cathrine Krøger i Dagbladet. Jeg leser mer noveller enn mange her til lands, men har absolutt ikke lyst til å lese denne. Det er utelukkende kritiker Cathrine Krøgers feil.

Krøger skriver: «Lindstrøm er typisk ’kvinnelig’ forfatter. Hun skriver om barn og foreldre, om tap og savn og svik, om alt det usagte».

Bortsett fra at hun repeterer at det å være kvinnelig forfatter er noe helt annerledes enn å være forfatter, en egen sub-genre, er det intet nytt. Alle store forfattere skriver om relasjoner, og tap, savn og svik. Dette kunne vært sagt om 80 prosent av bøkene i den norske bokhøsten.

«Hun er verken humorist eller ironiker. Snarere er det et stort og nært alvor i bøkene hennes.», skriver Krøger og det hun åpenbart mener er at «slik er det ikke hos menn».

Jeg er møkk lei av at kvinner skal ha copyright på nærhet, de riktig følte følelsene og de viktige temaene i livet og skjønnlitteraturen. Når Cathrine Krøger gjentar denne stereotypien, føles det temmelig klamt. Hun underkjenner samtidig en hel del mannlige norske forfatterskap som verken er humoristiske eller ironiske, men som bruker litteraturen til å utforske nye og bedre måter å være menneske på. Forfatterskap som tar opp temaer omkring om barn og foreldre, om tap og savn og svik og alt det usagte. I farten nevnes Kyrre Andreassen, Lars Ove Seljestad og Jonny Halberg.

Opp med hånda alle mine kvinnelige kolleger som er lei av merkelappen «kvinnelig forfatter»! Det ligger snublende nær ordet «kvinneforfatter», altså en som kun skriver for kvinner, og da gjerne noe fryktelig klissete, substansløst svineri. Og merkelappen settes på dere jenter av landets mest profilerte (jeg holdt på å skrive «kvinnelige») kritiker.

Når Krøger avslutter med at: «Lindstrøm bruker også en stil som likner et samtidslitterært, skoleflinkt og konstruert hermetisk språk», gjør hun novellesamlingen «Gjestene» en bjønetjeneste.

Jeg er nesten sikker på at Merethe Lindstrøm også vil ha seg frabedt å bli kalt en typisk kvinnelig forfatter. Personlig vil jeg ha meg frabedt å bli anmeldt på disse premissene som styrer Cathrine Krøgers litteratursyn.