SVAK REFORM:  Politidirektør Odd Reidar Humlegård.
SVAK REFORM: Politidirektør Odd Reidar Humlegård.Vis mer

En uferdig politireform

Vil ikke gi bedre kvalitet på politiet.

Meninger

Det var stor lettelse og tverrpolitisk begeistring da regjeringspartiene Høyre og Frp, støttepartiene Venstre og KrF og Arbeiderpartiet kom fram til et forlik i arbeidet med politireformen. I utgangspunktet er fanfarene lette å skjønne. Et så bredt flertall sikrer at de valgte løsningene blir vanskelige å reversere i framtida. Likevel er det grunn til å helle malurt i begeret. Den tverrpolitiske enigheten er felt ned i et samledokument som preges av svært aktiv ordbruk som dekker over at dette først og fremst er en rasjonalisering av politiets organisering, ikke en ekte og dyptgående reform.

Hovedgrepene er en moderat oppfølging av den såkalte politianalysen som fastslo at norsk politi er dyrere og mindre effektivt enn politiet i andre nordiske land. Analysen konkluderte med at det bare er behov for seks politiregioner og at antall tjenestesteder bør reduseres kraftig. Politiforliket opererer med tolv politidistrikter, mens det er helt uvisst hvor mange av dagens 354 tjenestesteder som vil overleve reformen. I stedet for en sentral sanering av lensmannskontorer og politistasjoner, bygger forliket på en hybrid som skal gi kommunene innflytelse på resultatet. Nå må Politidirektoratet rådføre seg med kommunene når puslespillet om antall tjenestesteder skal legges, og misfornøyde kommuner får klageadgang til Justisdepartementet. Hvordan dette vil slå ut, er helt uvisst. Her legges det opp til masseslagsmål i den særnorske tradisjonen som kalles lokalisering. På dette punkt er det åpenbart fare for utvanning av reformens formål.

På ett viktig punkt representerer forliket en tydelig forbedring i forhold til politianalysen. Den var nærmest monomant opptatt av beredskap og var lite opptatt av forebygging og etterforsking av straffesaker. Her har politikerne lyttet til riksadvokaten og vektlagt disse to sentrale politioppgavene tydeligere og tyngre.

Reformen markedsføres som en styrking av nærpolitiet. Det er nokså dristig når hovedformålet er å legge ned tjenestesteder og erstatte disse med flere mobile politipatruljer. Pillen sukres riktignok med at det skal være politiråd i alle kommuner, og at kommunene også skal ha en særskilt politikontakt, men det likner mest på politisk avlat. Alt i alt tyder mye på at denne reformen vil få liten betydning for kvaliteten på norsk politi. Til det er den for uklar og for grunn.