En underlig anklage

DAMEBLADER: Er jenter som er opptatt av moter, trender, sminke og shopping endimensjonale? Nei, mener Signy Fardal, sjefredaktør i Elle.

Er jenter som er opptatt av moter, trender, sminke og shopping endimensjonale? Må et motemagasin som ELLE skrive om barneprostitusjon, menneskehandel og omskjæring for å bli tatt på alvor? Kan man digge stilen til Nicole Ritchie og Kate Moss uten å samtidig å være anorektiker eller narkoman? Er det mulig å ha to tanker i hodet på samme tid?

I SOMMERHETEN har debatten om såkalte dameblader gått forholdsvis høyt i Dagbladets spalter. Det var et innlegg fra Hanna Helseth i det feministiske tidsskriftet Fett som startet debatten; hun oppfordret gutta til å brenne manneblader som fremstiller kvinner som dumme og hjerneløse kropper.

Som sjefredaktør i mote-magasinet ELLE - vi kaller oss et motemagasin og ikke et dameblad - har jeg i mange år forundret meg over at unge feminister har brukt så mye energi på å klandre spesielt ELLE for å være kvinnefiendtlig, antifeministisk og jeg vet ikke hva. Mens mannebladene - som jeg vil påstå har mye mer å svare for i så måte - har fått gå fri. Derfor syntes jeg Helseths innlegg var befriende. Jeg så for meg at vi kanskje kunne få en debatt om hvorvidt kvinnebildet den moderne magasinlesende mannen blir presentert for, er et kvinnebilde den moderne kvinnen føler seg komfortabel med.

Artikkelen fortsetter under annonsen

MEN DEBATTEN RUNDT mannebladene stoppet med Helseths innlegg. Den 29. juli oppfordrer Siv Mjaaland til brenning av damebladene. Mannebladene er helt OK fordi de «i det minste ærligere enn damebladene når det gjelder sin fremstilling av kvinner,» mener Mjaaland. Mens ELLE derimot, ifølge Mjaaland, er fylt til randen med ensidige kvinneidealer og er «totalt uten kritisk tilnærming til den overfladiske verdenen av sminke og yoga som bladet beveger seg i.»

Først og fremst skulle jeg ønske at Mjaaland hadde analysert magasinet hun angriper litt grundigere før hun tente brannfakkelen. ELLE er riktignok et motemagasin, og det er vi stolte av, men i tillegg til å skrive om mote, trender, sminke og shopping, har vi i hver eneste utgave reportasjer som handler om andre sider ved det moderne kvinnelivet. Vi skriver om kvinner og karriere, om hvordan man går frem når man starter sin egen bedrift, om hvordan man forhandler seg frem til høyere lønn, om å tørre å ta ordet i forsamlinger og om hvordan man bygger selvtillit. Vi har reportasjer om konflikten mellom ønsket om å få barn og det å bygge karriere, om samliv og parforhold, sex og utroskap. Vi portretterer unge jenter som brenner for likestilling, dyrenes rettigheter, miljø og retten til å være seg selv. Vi har artikler om mediebruk, miljøvennlig shopping, og vi portretterer sterke damer som får til ting.

Kort sagt - vi lager reportasjer om temaer som leserne våre er opptatt av og kan identifisere seg med. Vi tar opp problemstillinger leseren møter i hverdagen - på hjemmebane eller på jobben. Å betegne dette som overflatisk og ensidig er mildt sagt arrogant.

SÅ HVORFOR OPPFORDRER Mjaaland, under dekke av å være feminist, til brenning av ELLE? Hvorfor i all verden bruker hun tid og krefter på å ergre seg over at mange av hennes medsøstre er opptatt av mote og sminke? Burde hun ikke heller brukt tiden på å engasjere seg i det faktum at det fortsatt er slik at kvinner og menn ikke får lik lønn for likt arbeid, at det fortsatt er få kvinner i maktposisjoner i samfunnet til tross for at flere kvinner enn menn tar høyere utdannelse, at vi enda har til gode å se en kvinnelig generaldirektør i Norsk Hydro eller som styreleder i Statoil, at kvinner fortsatt blir oversett og overhørt på mange arbeidsplasser, at det fortsatt er flest kvinner som er dobbeltarbeidende, at mangelen på barnehageplasser er stor i mange deler av landet og at jenter i økende grad utsettes for seksuell trakassering?

På 1970-tallet kastet feministene BH-en på bålet, sminkepungen i søpla og trente selvforsvar. De gikk i demonstrasjonstog, brente pornoblader og krevde høylydt å få ligge øverst. I dag kjøper vi dyrt undertøy som løfter og strammer på de riktige stedene, vi holder oss oppdatert på det siste innen sminke, vi shopper og trener i helse- studio for å trim-me rumper og lår. Og samtidig er vi opptatt av å gjøre kar-riere arbeidslivet, markere oss i samfunnsdebatten, vi vil være gode mødre, spennende partnere og trofaste venninner.

DET ER IKKE BARE gammeldags - men også ganske så kvinneundertrykkende - å definere lesere av moteblad som tanketomme, endimensjonale og overflatiske. Og hva i all verden er det som gjør at Mjaaland føler seg hevet over jenter som lar seg inspirere av ELLE? Er det ikke snart på tide at kvinner slutter å rakke ned på andre kvinner, at vi slutter å dømme hverandre, gi hverandre mindreverdighetskomplekser og kalle hverandre dumme?

Svært mange sterke, oppe-gående og selvstendige jenter er opptatt av mote i tillegg til veldig mye annet. De aller fleste av oss klarer å forholde oss til bilder i motereportasjer uten å gå inn i tunge depresjoner fordi vi selv ikke er like vakre, unge og slanke som modellene. Mange av oss opplever en slags lykkefølelse når vi har kjøpt en ny veske - selv om den var altfor dyr. På samme måte som man kan oppleve en slags lykkefølelse når favorittlaget i forball skårer mål, når man har kjøpt en god bok eller en god CD. Og vi er i stand til å kose oss med et inspirerende, glanset mote-magasin samtidig som vi engasjerer oss i samfunnsdebatten.

Vi leser ELLE - samtidig som vi holder oss oppdatert om ut-viklingen i Midtøsten gjennom andre medier. Fordi det er nemlig mulig å ha to tanker i hodet på samme tid.

<B>SVARER:</B> Sjefredaktør i Elle svarer på anklagene mot bladet.