En underlig leder

KAMPFLY 1: Dagbladet gjør seg, blant annet i lederen torsdag 24. april, lystig over SVs forsvarspolitiske talsmann Bjørn Jacobsens syn på betydningen av stealth-egenskaper i norske kampfly. Men her er nok Dagbladet, om ikke i tynn luft, så i alle fall på tynn is.

Det amerikanske JSF er konkurrentene fullstendig overlegne når det gjelder stealth, en teknologi som gjør flyet vanskelig å oppdage på radar.

Stealth er viktig for jagerbombere som skal bane seg vei inn for å angripe et forsvart bakkemål og komme uskadd tilbake. Stealth oppnås blant annet ved å gi flykroppen en utforming som gjør at den sprer innkommende radarenergi i stedet for å reflektere den. Det bidrar samtidig til å redusere flyets aerodynamiske egenskaper og gjør det til en dårligere luftforsvarsjager. JSF er først og fremst en jagerbomber og større nasjoner som kjøper JSF, og som har råd til det, kjøper derfor også spesialiserte luftforsvarsjagere, som f eks Eurofighter.

Dersom forsvarets primæroppgave er bidrag til internasjonale operasjoner kan JSF være et godt valg. Men dersom primæroppgaven er suverenitetshevdelse i fredstid, og luftforsvar i krise og krig i Norge, er fly som JAS Gripen og Eurofighter minst like gode som JSF.

I internasjonale operasjoner i land i den tredje verden uten luftforsvar av betydning har disse flyene også en fullgod luft-til-bakke kapasitet. Og, som Jacobsen helt korrekt påpeker, i oppgaver som suverenitetshevdelse og krisehåndtering, er stealth nærmest irrelevant.