Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

En underlig SKRUE

Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen misliker sterkt at landets rikeste blir rikere og de fattigste fattigere. Men han kommer neppe til å gjøre noe alvorlig med det.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bryggelangs i Vardø.

- For en tid siden var jeg på Manhattan. Der hadde milliardærene bygd sine skyskrapere. Ved foten av skyskraperne sto det matkøer. Inne i skyskraperne var det rike mennesker som ikke torde å gå ut på grunn av det samfunnet de selv hadde skapt. Slik blir det i et samfunn som ikke legger vekt på rettferdig fordeling.

Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen tilbringer sommerferiens siste dager i Finnmarks-kommunen som i førti år har hatt hans navn i manntallet. I bakhodet surrer tunge tanker om høstens budsjett. Schjøttens første. Budsjettet som skal gi regjeringen profil. Sosial profil. I ansvarlighet, selvsagt, slik at renta ikke blir høy for de lave.

SJEFEN FOR EN AV verdens største pengebinger drømmer om et samfunn med minimale økonomiske forskjeller. Og han husker sin barndoms Andeby.

- I Vardø var alle avhengige av å fungere sammen. Det var ikke så mange rike at de kunne ha et miljø for seg sjøl. Jeg oppfattet samfunnet som veldig likestilt. Kona til direktøren og kona til arbeideren var med i samme syklubb.

- Hva med Norge i dag. Har utjevningen kommet langt nok?

- Nei, vi er ikke ved veis ende. Vi trenger mer fordeling her i landet. De rike og sterke må bidra til å bringe opp de andre.

- Et slags Robin Hood-ideal?

- Ja. Arbeiderbevegelsen har alltid vært opptatt av at alle skal få forme sine liv som de vil. Derfor må alle få et likt tilbud, og fellesgodene må utvikles og fordeles rettferdig. Ordningen må bygge på solidaritet, de som har mye, må gi mer til fellesskapet enn andre. Det er viktig at barna til arbeideren og barna til direktøren møter den samme skolen, det samme helsevesenet og det samme aldershjemmet.

Det er en Robin Hood-tankegang.

- Men med dette som utgangspunkt, trenger vi da i det hele tatt de rike?

- Vi trenger mennesker som vil investere og har kapasitet til det, men jeg er ikke enige med dem som sier at ulikhet skaper utvikling. Vår likhet er snarere et av våre største fortrinn for å skape utvikling.

JA VISST ER VI LIKE. Og rike. Oljenasjonen har penger på bok og gode velferdsordninger. Progressiv beskatning og et sosialt hjerte. Vi er på verdenstoppen i utviklingshjelp. Vi har lav arbeidsløshet og finmaskete offentlige sikkerhetsnett. Vi har balkong eller hage. Bil i garasjen.

Likevel er noe i ferd med å skje. Vi ser det på gata, i eiendomsannonsene, i avisene. Noen sier det minner om det gale åttitallet. Om biffer som var altfor høye, biler som var altfor lave.

Vi ser det også i statistikkene: Forskjellene øker. De rike er blitt langt rikere. De fattigste er blitt fattigere.

Statistikerne har funnet årsaken. Karusellvirksomheten på Oslo Børs, på verdens børser og i det unoterte verdipapirmarkedet har gitt de dristigste eventyrlige inntekter. Kursgevinster og saftige utbytter har gitt landet en stor gruppe nyrike. Rike som ikke føler skipsrederens trang til å skjule sin formue. Snarere tvert imot. Smurt av utbyttekroner, som er skattefrie idet de forlater bedriften, har de nyrike ubesværet inntatt stadig dyrere toppløse biler og vestvendte strandlinjer.

Alle vet at det er blitt slik. Karl Eirik Schjøtt-Pedersen også.

- Hvem tar ut størst aksjeutbytte, finansminister? De som fra før er rike eller de mindre rike?

- Det er de rike.

- Menn eller kvinner?

- Menn.

- Middelaldrende eller unge og eldre?

- Middelaldrende.

- Oslofolk eller folk fra andre landsdeler?

- Det er sannsynligvis oslofolk.

- Er det ikke da litt underlig at til tross for alle disse skjevhetene, vil du ikke innføre skatt på aksjeutbytte på mottakers hånd?

- Jeg vil ikke si noe om hva vi kommer med i budsjettet utover at vi jobber med forslag for å få til en bedre fordeling av skattebyrden. Jeg har ikke noe nytt å si om utbyttebeskatning eller andre skattespørsmål.

Dermed må tekstarkivene gi svaret. De forteller om en finansminister som neppe planlegger å skattlegge utbytte hardere. Det til tross for at de norske skattereglene er blant de mest sjenerøse i OECD-området. Den svenske aksjesparerforeningen sammenliknet i fjor samlet skatt på aksjeutbytte i 29 OECD-land. Ingen hadde lavere skatt enn Norge. Høyest var skatten i USA.

Og de rikes skatteparadis vil nok overleve Schjøtt-Pedersen også. Et par dager før 1. mai sa han til Dagbladet:

- Hvis vi innfører direkte skatt på aksjeutbytte, blir det en dobbeltbeskatning ettersom aksjeutbyttet blir skattlagt i selskapet.

MIDNATTSSOLA HAR SLOKNET i Vardø. Snart skal finansministeren pakke bilen full av unger og kone og innta villa og politiske vanskeligheter sørpå.

I Finnmark Ap rister en del gamle medlemmer på hodet. De mener Schjøtten har glemt hvor han kommer fra.

- Det er veldig tidkrevende å være finansminister. Jeg har hatt behov for å holde meg ved teltet en stund.

- Sentrale aktører i Finnmark Ap mener du har slått opp teltet ditt på feil sted?

- Jeg har telt begge steder, både i Oslo og i Finnmark. Og selv om jeg har vært lenge på Stortinget, føler jeg at jeg har god kontakt med hjemfylket. At familien bor i Oslo, er normalt for representanter med barn. Jeg ville ikke fylle rollen som far og ektemann hvis familien ble igjen i Vardø.

[email protected]

  • Artikkelforfatteren er journalist i Dagbladets politiske avdeling