En universitetsspade

EN PROFESSOR ved UiO går av i protest fordi konsekvensene av Kvalitetsreformen undergraver fagligheten. Det var å høre i radioen her om dagen. Det murrer nå i UH-sektoren. En svak, men umiskjennelig lyd av frustrasjon. Statsråd Kristin Clemet, som også er min statsråd, kaller episoden en personalsak. Hvorfor? Det er nok best å ligge lavt i terrenget. Det kan komme noen livstruende prosjektiler farende etter hvert. Dessuten: reformen er en del av hennes portefølje. Det er ikke lett å måtte innrømme at skutas kurs er stukket feil. I Danmark holder de på med det samme. Der kalles den rett og slett for «penger-i-kassa»-reformen. Studenter ut - penger inn. Ikke alt kan gjøres bedre og samtidig billigere. Her er det ikke snakk om masseproduksjon av elektroniske «duppeditter». En virkelig kvalitetsheving innen høyere utdanning vil måtte koste mer enn den har gjort hittil. Nye vurderingsformer er intet sesam. Det handler jo om læring.

DET ER LOVET bedre oppfølging av den enkelte student. Det krever imidlertid ekstra menneskelige ressurser, og de er som kjent ikke billige. Dersom samfunnet ikke kan betale mer enn et bestemt antall milliarder for høyere utdanning, bør det sies. Det er ikke vanskeligere enn som så. Det handler om politisk og menneskelig anstendighet og integritet. «En spade er en spade». Departementet taler med to tunger i denne saken. De skriver både at det faglige nivået skal holdes oppe og at pengene skal komme inn i etter hvert som studente kommer ut med sine 180/300 studiepoeng. Statsråden trenger kanskje ikke å si opp sin jobb. Det er mulig velgerne gjør det for henne. Og det vil være en personalsak.