MINDREÅRIGE ASYLSØKERE: Tilbudet til enslige mindreårige asylsøkere under 15 kan bli like dårlig som det de eldste får, skriver barneombudet i denne kronikken. Bildet er fra Aleris omsorgsenter på Oslo vest. Foto: Dan P. Neegaard / Aftenposten / NTB Scanpix
MINDREÅRIGE ASYLSØKERE: Tilbudet til enslige mindreårige asylsøkere under 15 kan bli like dårlig som det de eldste får, skriver barneombudet i denne kronikken. Bildet er fra Aleris omsorgsenter på Oslo vest. Foto: Dan P. Neegaard / Aftenposten / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Asylbarna

En urimelig belastning for asylbarna

Jeg er bekymret for behandlingen vi gir barn som søker beskyttelse i Norge.

Meninger

Regjeringen har fremmet en rekke forslag som gjør livet vanskeligere for barn som søker asyl i Norge. Den samlede byrden av innstramningene er så stor at den nærmer seg diskriminering.

BARNEOMBUD: Anne Lindboe.
BARNEOMBUD: Anne Lindboe. Vis mer

Barn ned i 10-11-årsalderen har kommet til Norge alene, med flere opplevelser i bagasjen enn de fleste av oss klarer å ta inn over oss. Barnefamilier flykter fra krig og elendighet, og søker trygge rammer for barna sine. I stedet for å ta dette ansvaret på alvor, møter regjeringen disse barna med så mange innstramningstiltak at det begynner å nærme seg diskriminering.

Den samlede belastningen er ikke i tråd med Norges forpliktelser etter barnekonvensjonen. Dette er de fem viktigste tiltakene og forslagene som til sammen utgjør en for stor belastning for barn som søker asyl:

1. Enslige mindreårige asylsøkere får ikke den samme omsorgen som andre barn i Norge uten omsorgspersoner. Ungdom mellom 15 og 18 år bor i asylmottak med få krav til bemanning og innhold, og forteller om konflikter og rekruttering til gjenger. Enslige mindreårige under 15 år er under barnevernet, og har et bedre tilbud enn de eldste. Nylig foreslo regjeringen lovendringer som innebærer å fjerne de fleste av standardene som de yngste har nytt godt av. Tilbudet til enslige mindreårige under 15 kan altså bli like dårlig som det de eldste får.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Enslige mindreårige asylsøkere trenger den samme omsorgen som andre barn. Mange av dem er ekstra sårbare. Siden 2013 har over 800 barn forsvunnet fra mottak. Ingen leter etter dem.

FN har anbefalt Norge å sørge for at alle enslige mindreårige får et tilbud i barnevernet. Regjeringen foreslår å gå i stikk motsatt retning.

2. 6543 barn bor i norske asylmottak (per 31.8.2016). 503 av disse har ventet mer enn tre år. Noen av familiene skal bli i Norge. De skal ikke bosettes i en kommune, men bo i mottak på ubestemt tid. Familier i mottak skal leve for en økonomisk stønad som er omtrent halvparten så stor som en norsk familie ville mottatt i sosialhjelp.

Mottak skal være et midlertidig botilbud. Standarden skal være nøktern, men forsvarlig. For mange barn er ikke tilbudet så midlertidig. De blir boende i lang tid.

En studie fra NTNU Samfunnsforskning fra 2015 viser hvordan bostandarden over tid blant annet har negative konsekvenser for barnas helse, utvikling og integrering i samfunnet.

3. Siden 2009 har enslige mindreårige asylsøkere over 16 år fått midlertidige tillatelser som varer til de fyller 18 år hvis de ikke har annet oppholdsgrunnlag enn at de ikke har forsvarlig omsorgstilbud i hjemlandet.

For de ungdommene som skal hjem, er midlertidigheten tyngende, og hindrer dem i å gjøre det beste ut av tiden de faktisk er her, som å skaffe seg utdanning de kan bruke i hjemlandet.

Midlertidig opphold for ungdommer ble innført for at færre barn skulle sendes ut på flukt alene av familiene sine. Det er ikke påvist at midlertidige tillatelser til ungdommer har ført til færre barn som legger ut på flukt. Det er grunn til å tro at graden av midlertidighet for enslige mindreårige og andre grupper vil øke i tiden som kommer, blant annet på grunn av endret vurdering av sikkerhetssituasjonen i Afghanistan.

Mange av ungdommene som har fått midlertidig opphold ender likevel opp med å få bli i Norge. Midlertidigheten er en stor hindring for integreringen av dem. Mange utlendinger som ikke kan dokumentere sin identitet får også midlertidige oppholdstillatelser. De får da ikke grunnlag for bosetting, og blir boende i mottak på ubestemt tid, til tross for at de har fått oppholdstillatelse. Dette rammer også barnefamilier. Denne gruppen vil øke i tiden som kommer.

4. Retten til barnehage er knyttet til at du er bosatt i en kommune. Retten til videregående skole er knyttet til oppholdstillatelse i Norge. Ifølge barnekonvensjonen og andre internasjonale forpliktelser kan Norge ikke uten videre ha ulike regler for barn med og uten oppholdstillatelse når det gjelder så grunnleggende rettigheter som retten til utdanning.

Ved siden av å være en grunnleggende rettighet for barn, bidrar skolegang og barnehageplass til normalitet og stabilitet i barnas hverdag. I praksis får mange barn tilbud i barnehage og videregående skole i dag, men de har ikke krav på det som andre barn.

5. Noen ganger blir barnefamilier som har fått avslag på asylsøknaden sin i Norge tvangsreturnert. Politiets Utlendingsenhet er ansvarlig for gjennomføring av tvangsreturer.

Utlendingsloven tillater politiet å pågripe og fengsle både voksne og barn i forbindelse med tvangsretur, men regelverket for dette er ikke i tråd med barnekonvensjonen. Norge har ingen regler for hvor lenge et barn kan holdes fengslet, noe som har ført til at små barn har blitt holdt innesperret på utlendingsfengselet på Trandum opp til 18 og 24 døgn.

Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse konkluderte tidligere i år med at fengselet er uegnet for barn. Likevel hadde over 80 barn vært på Trandum ved utgangen av august i år.

Det kom rekordmange flyktningbarn til Norge i fjor. Over 5000 av dem var enslige mindreårige. Som individer skylder vi hvert enkelt barn å oppfylle grunnleggende rettigheter som retten til utdanning, retten til forståelig regelverk og forsvarlig prosess ved fengsling og retten til en anstendig levestandard.

Mange av barna kommer til å bli boende i Norge og andre land i Europa. Mennesker som føler seg urimelig forskjellsbehandlet vil raskt kunne falle utenfor samfunnet. Får barna en dårlig start på integreringen, risikerer vi store samfunnsproblemer på sikt.

Vi må innfri barns grunnleggende rettigheter, slik at de får den tryggheten og omsorgen de trenger for å vokse opp, utvikle seg og nå sitt fulle potensial. Et politisk ønske om innstramninger i innvandringspolitikken må ikke gå urimelig hardt ut over barna.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook