PÅ FLUKT: En tyrkisk soldat vokter grensegjerdet og syriske kurdere på grensen mellom Syria og Tyrkia. Kurderne er på flukt fra IS-terroren. Foto: Reuters / NTB Scanpix
PÅ FLUKT: En tyrkisk soldat vokter grensegjerdet og syriske kurdere på grensen mellom Syria og Tyrkia. Kurderne er på flukt fra IS-terroren. Foto: Reuters / NTB ScanpixVis mer

En uryddig orden

Verdensordenen er i endring, folkerettslige avtaler brytes og gamle grenser overskrides. Står vi foran uorden før ny orden?

Kommentar

Så viste det seg at historien slett ikke var slutt, slik Francis Fukuyama spådde etter Murens fall i 1989. Globaliseringen og den liberale markedsøkonomien har nok skapt nye forutsetninger i økonomien både i øst og vest og sør, under demokratier så vel som diktaturer. Men like lite som mot slutten av Wiener-kongressens verdensorden før første verdenskrig har den globale markedsavhengighet sikret stabilitet.

Fra Donetsk og Krim via Irak og Syria til det store Kina-havet og til sanddynene i Sahel-området i Afrika ignoreres statsgrenser som ble trukket for 20, 40 eller 100 år siden. Det er som hele folkeretten er lagt i vektskålen. Russland har tatt seg med frapperende hurtighet til rette innenfor Ukrainas grenser, har sendt soldater uten merkede uniformer og overtatt Krim og store deler av Øst-Ukraina med moderne våpen som til og med kan skyte ned et passasjerfly med innpå 300 passasjerer. Slik setter han i gang nye forsvarsstudier både i Norge og hos den nye generalsekretæren i Nato, Jens Stoltenberg.

I Det fjerne Østen reiser kinesiske myndigheter tvil om det var riktig av dem å godta havrettskonvensjonene som de var med og forhandlet fram i regi av FN i 1960 og 1970-åra. De mener at de takket være prinsippene i avtalene går glipp av store havområder med ressurser de gjerne vil ha kloa i, mens land som Japan, Sør-Korea, Vietnam og Filippinene, med samme interesse for de samme ressursene, ber kineserne besinne seg. Men kanonbåtene er allerede på vannet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og i Sahel-området i Afrika krysser islamske og kristne militser grensene som i sin tid ble trukket av kolonimaktene, og dreper for fote med sine macheter. Men her har vel folkeretten aldri stått spesielt sterkt.

I Midtøsten ser vi et enda klarere tegn på at den eksisterende verdensorden er i ferd med å gå i oppløsning. De gamle grensene som ble trukket i hemmelige avtaler mellom Storbritannia, Frankrike og Russland fra 1916, og som fordelte det osmanske riket mellom stormaktene, er i ferd med viskes ut. Her nærmer en faretruende utvikling seg raskt den fastlåste konflikten mellom Israel og palestinerne.

Slik oppsummerer forfatteren og politikeren Michael Ignatieff verdenssituasjonen i The New York Review of Books. Det mest dramatiske i det nye verdensbildet er en terrororganisasjon hvis brutalitet verden ikke har sett maken til i moderne tid. Avskårne hoder på staker og andre kroppsdeler stablet opp til advarsel er intet nytt i verdenshistorien. Det er bare å se på Balkans ikke altfor fjerne fortid, briljant beskrevet i Ivo Andric? nobelprisede bok Broen over Drina. Men IS eller ISIL representerer noe nytt i terrorsammenheng fordi den har territorium, stridsvogner, raketter, oljebrønner samt en utrolig evne til å anvende moderne medieteknologi for å drive sin propaganda. Og framfor alt: De beveger seg raskt. De går fra seier til seier, og bare amerikanernes bombefly og droner hjulpet av villige allierte i Europa og Midtøsten ser ut til å gi dem en smule motstand.

Vi står ikke overfor en verdenskrig. Men allerede nå argumenterer de intervenerende statene med at IS er en trussel mot oss alle. Terroristene kan dukke opp i gatene i London, Paris, Berlin og København. Det er nok en liten risiko for at det kan ramme mange, men de kan oppskake myndigheter og folk flest så langt unna som i New York og Los Angeles. Da blir det snart en altomfattende konflikt, ikke nødvendigvis med okkupasjon som resultat, men med en uhyggelig frykt på individnivå som virker ødeleggende på all sivilisasjon. Alle aktører begynner å belage seg på en langvarig krig mot terroren.

IS har endret det politiske bildet i verden så å si over natta. Inntil for noen måneder siden var klima, eldrebølgen og arbeidsledigheten i industrilandene blant internasjonale trendene både politikere og eksperter drøftet. Når statsmenn møtes nå, handler megatrender like mye om president Putins nye strategier, Kinas geopolitiske ambisjoner og frykten for IS. I Washington oppfordrer senatorer president Barack Obama til å handle «før vi alle blir drept her hjemme».

I Brussel, Paris og London spør man seg om Europa og USA har forsvar til å stå imot det uprøvde presset som disse nye tendensene representerer. Michael Ignatieff kaller utviklingen «The New World Disorder». Spørsmålet er om det er uorden før en ny orden?