PÅ TEPPET: Erna Solberg møter for kontroll- og konstitusjonskomiteen i Stortinget i dag. Foto: Hans Arne Vedlog
PÅ TEPPET: Erna Solberg møter for kontroll- og konstitusjonskomiteen i Stortinget i dag. Foto: Hans Arne VedlogVis mer

Høring i Stortinget om objektsikring:

En usedvanlig maktarroganse

Riksrevisjonen rapport er en ydmykelse for regjeringen, men Erna Solberg nekter å være ydmyk, skriver Geir Ramnefjell.

Kommentar

Regjeringen skal forsvare seg mot to hovedspørsmål når de i dag møter til høring i Stortinget. Det ene er det rent konkrete - om de har fulgt opp arbeidet med objektsikring i kjølvannet av 22. juli-rapporten. Altså sikring av forsvarets og politiets installasjoner og avgjørende infrastruktur som vann- og strømforsyning. Rett og slett sikring mot at landet klapper sammen i møte med en krise. Det andre de skal forsvare seg mot, er håndteringen de har gitt saken overfor Stortinget og offentligheten.

Det første har de fått regelrett slakt for av Riksrevisjonen. Det andre har skapt sterke reaksjoner - også fra riksrevisor og Høyre-mann Per Kristian Foss.

Tilsammen gir det inntrykk av en sak hvor regjeringen har vært usedvanlig maktarrogant. En alvorlig sak er møtt med treighet, hemmelighold og åpen strid med Riksrevisjonen - Stortingets organ for ettersyn med offentlig forvaltning. Regjeringen kjemper mot en etablert virkelighetsbeskrivelse, og har det meste mot seg foran høringen i saken - bortsett fra sin egen styrke i møte med en relativt svak opposisjon.

Riksrevisjonen har et karaktersystem som går fra en til fire i sine rapporter. Regjeringen skal kjempe mot en rapport som helt konsekvent har lagt seg på den strengeste: Kategori 1, svært alvorlig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Gjennomgangen er til å bli svimmel av: Objektsikringen er mangelfull, og oversikten dårlig. Tidsfristene ryker. Finansieringen er ikke ordnet - eller synliggjort for Stortinget. Koordineringen mellom forsvaret og politiet - en av de avgjørende kritikkene etter 22. juli - er ikke på plass. Utpeking av sivile nøkkelobjekter som vann- og strømforsyning har svakheter. Heimevernet har dårlig operativ evne, og det er usikkert hvordan Heimevernet og politiet skal samarbeide for å sikre sivile nøkkelobjekter.

MISTILLIT?: SV-leder Audun Lysbakken gikk til angrep på statsminister Erna Solberg (H) og varslet at det kan bli aktuelt med mistillitsforslag mot regjeringen når saken skal opp på Stortinget til høsten, under den direktesendte partilederdebatten fra Arendalsuka. Video: NRK Vis mer

Til tross for noen formildende punkter er konklusjonen knusende. Ifølge Riksrevisjonens rapport står landet svært dårlig rustet til å møte en krise eller konflikt. Regjeringens arbeid med å sette beredskapen bedre i stand - tross alle gode intensjoner - har stort sett har rent ut i sanden.

Det som gjør denne saken enda verre, er håndteringen. Den har vært minst like fæl. Forløperen til denne siste rapporten var en liknende fra Riksrevisjonen, ferdigstilt i 2016. Da laget Riksrevisjonen en gradert (hemmelig) versjon, og en ugradert som Stortinget kunne bruke åpent og som kunne være utgangspunkt for offentlig debatt. Men da satte Forsvarsdepartementet seg på bakbeina. De mente at selv publisering av den ugraderte rapporten ville utgjøre en sikkerhetsrisiko, og ville sensurere den. Endringsforslagene fjernet imidlertid ikke sensitive opplysninger, den gjorde bare kritikken mindre skarp. De ville altså endre Riksrevisjonens vurderinger. Det ble ikke akseptert, og enden på visa var at også den rapporten ble gradert.

Inntil den ble lekket til Dagens Næringsliv, slik at alle kunne se to ting: den alvorlige kritikken mot beredskapen, og forsvarsdepartementet utidige forsøk på å sminke den. Riksrevisor Per Kristian Foss la bredsida til, og slo fast at Forsvarsdepartementet hadde brukt sikkerhetsloven for å beskytte seg mot kritikk.

Forsvarsdepartemenet svarte ikke med ydmykhet, men med kildejakt mot Dagens Næringsliv. Og siden rapporten var gradert, ble høringen om denne saken i forrige omgang en slags hviskelek. Opposisjonen kunne ikke bruke opplysninger fra rapporten til å motsi regjeringens representanter i offentligheten. Denne gangen blir det annerledes.

Dette er heller ikke en hvilken som helst sak. Politisk spilte spørsmålet om beredskap og sikkerhetsarbeid en avgjørende rolle foran maktskiftet mellom Stoltenberg og Solberg i 2013. Det ble et vippespørsmål i valget, og var utgangspunktet for noen av de hardeste utfallene mot den rødgrønne regjeringen. De hadde ikke tatt sikkerhet på alvor, noe 22. juli-rapporten viste med tydelighet. Stoltenberg kunne ikke snakke seg bort fra det. Med Erna Solberg skulle det bli orden i sakene.

Rapporten viser at det ikke er blitt orden, men Erna Solberg forsøker likevel å snakke seg forbi Riksrevisjonens konklusjoner. Sakene ser helt annerledes ut, mener hun. De har fått orden på andre måter. Mange av sikringstiltakene var unødvendige, tidsfristene for ambisiøse. Riksrevisjonen rapport er en ydmykelse for regjeringen, men Erna Solberg nekter å være ydmyk. Det er ikke bare et problem for tilliten til henne som leder, men like alvorlig: for tilliten til at beredskapsarbeidet vil bli fulgt opp bedre i framtida.